«Uten mat og drikke duger helten ikke», sier et gammelt uttrykk. Man trenger ikke å ha studert medisin for å vite at kroppen trenger næring, ja at alt som lever må ha brensel for å holde livet gående. Det er ikke enestående for mennesket. I så måte er mennesket på en prikk likt alle andre skapninger, små eller store.
De siste årene er mat blitt et hett tema i det offentlige rom. Enhver bokhandel flyter over av kokebøker, og avansert kjøkkenutstyr er ikke bare å finne i førsteklasses restauranter, men er blitt tilgjengelig for vanlige folk med spesiell interesse for mat. Og det snakkes stadig om matpriser, matsikkerhet, spisevegring, overspising, dietter og slankeoperasjoner. Enhver avis med respekt for opplaget kan, i alle fall hver helg, presentere nye og spennende oppskrifter med så vel kortreist som langreist mat.
Flyter over av melk og honning
Selvsagt er dette et uttrykk for at vi lever i en tid som flyter over av melk og honning. På 30-tallet ville dette vært utenkelig. Oppskrifter fra den tiden hadde et annet preg. De av oss som er så gamle at vi har «Økonomisk kokebok» vet noe om dette. Skulle det tidlig i oppskriften dukke opp en eggeplomme, kan du være sikker på at det før eller siden vil dukke opp en eggehvite. Ingenting skulle gå til spille.
Matens historie er interessant og sier mye om samfunnet det blir spist i, både når det gjelder jordbruk, bearbeiding, fordeling og selve måltidet. Alt dette sier noe om maktforhold og posisjoner. Man skal være nøye med hva en spiser og hvem en spiser sammen med. Alt sier det noe om hvem du er.
Evigheten som måltid
I jødedommen, i kristendommen, men også i norrøn mytologi er evigheten framstilt som måltid. Det skal spises margfulle retter og drikkes klarnet vin ved middelhavet, i det høye nord sitter de og spiser galten Særimne som blir like levende neste dag og kan slaktes på ny. En form for avansert gjenbruk.
Forestillingene i de tre religionene er nok høyst ulike, men de møtes i dette; måltidet er det mest presise bildet på det hinsidige som tenkes kan. Dette er neppe bare et uttrykk for at sulten har vært nærgående, det er trolig også uttrykk for at måltidet er stedet for fellesskap.
I Det nye testamentet finnes som sagt forestillingen om det evige liv som et gigantisk måltid, med det har også fått en religiøs betydning i livet.
I evangeliene, i apostelgjerningen og i enkelte Paulusbrev spiller måltidet en sentral rolle. Ikke bare knyttet til nattverden, men også til måltidet som religionskritikk og religionsbygger.
Jesus og senere de første menighetene brukte bevisst måltidet for å si noe om Gud, for å si noe om menneskeverdet og for å si noe om fellesskap. «Jo visst skal det bli langbord i himmelen med rom for alle, men vi tjuvstarter litt, må de har tenkt. Mennesker som av religiøs og sosiale grunner ikke skulle spise sammen, gjorde det og markerte på den måten en annen forståelse av Gud. En Gud med rom for alle, alle ulikheter til tross.
Ikke bare om å mette
I det ganske land skal det dekkes til gjestebud i alle Bymisjoner i Norge, før og i julehelgen.Det dreier seg ikke bare om å mette, det og, men det dreier seg om å være fellesskap på tvers i et samfunn som bygger skiller mellom ulike grupper og kategorier av mennesker.
Rett forstått, alle våre gjestebud har vokst ut av den kristne tradisjon og er en himmelsk forsmak.