«Jeg ringte til Robust lille julaften og vi fikk time i romjula. Hvilke andre steder er det mulig?” Moren til Mathias kunne nesten ikke tro det var sant. Må vi legge ned dette?
Ikke krav til henvisning. Ikke siling av problemer. Du passer inn. Ditt problem passer inn.
Jeg ser for meg moren til Mathias da hun ringte. Redd for å bli avvist. For å bli henvist videre. Forberedt på inntaksmøte og ventetid. Jeg husker hvordan jeg selv overdrev den gang jeg søkte hjelp for min datter. Tok i litt ekstra. Noe jeg ikke trives med. Slik ble jeg en annen. Slik gjorde jeg også datteren min til en annen.
Mathias og moren er noen av de vi treffer på Robust. BUP og barneverntjenesten ville ha sagt at problemene deres ikke var alvorlige nok. Uten Robust ville verken Mathias og moren eller flere av de to hundre familiene vi årlig treffer på Robust hatt noe tilbud.
Derfor kan jeg ikke sitte i ro når Robust trues med nedleggelse Jeg og kollegaene mine er i disse dager i møter med alle partier, med de viktigste Oslo-avisene, med radio og TV for å påvirke budsjettforhandlingene i Oslo kommune. Det er viktig at så mange som mulig får vite hva det innebærer å nedlegge Robust. Uttalelser som strømmer inn fra brukere og samarbeidspartnere om at Robust trengs, gir mot og håp i denne kampen.
Tilskuddet som trengs er på ca tre millioner kroner.
Merkes først på skolen
Mathias hadde ikke klart å være på skolen de siste månedene før moren ringte. Verken hun eller læreren skjønte hvorfor. Bekymringen vokste for hver dag. En typiskRobusthenvendelse. Når noe blir vanskelig, merkes det ofte først på skolen. Fravær, ukonsentrerte elever, triste elever, elever som forandrer sin vante væremåte. Læreren fanger opp, sender videre til helsesøster, sosiallærer eller rådgiver. Foreldrene kontaktes. SåRobust. I løpet av en uke kan vi være i gang med samtaler. På skolen, hjemme hos familien eller i huset vårt på Grønland. De kommer fra hele Oslo. Fra barneskolen, ungdomskolen, videregående. Gutter og jenter.
Alle ”skolefraværsproblemer” er forskjellige. Mathias måtte lære meg om sitt problem og om hvordan det var for ham å ha det slik. Ved å forklare meg, ble han bevisst hva han selv sto for, hva han ikke kunne kompromisse på og egenskaper han kom til å sette pris på. Slik kastet han stadig mer lys over veien videre.
Når bekymring tar styringen
Alle foreldre er mer eller mindre bekymret. Det er et tegn på at de bryr seg. Men av og til, når bekymringen tar styringen, kan foreldrenes ”iver” oppleves som mangel på tillit. I jobben påRobuster min posisjon forskjellig fra foreldrenes. Jeg kan tørre å stole på at ungdommen kan være klok nok til å gjøre det ”rette”.
Jeg har selv kjent på usikkerheten som forelder. Er jeg for streng? For mild og forståelsesfull? Hva skal jeg gjøre? Jeg husker tankene: Det er sikkert jeg som har gjort noe feil. Hva tenker de andre foreldrene i klassen?
Dette er slike ting vi på Robust kan snakke med foreldre om. På samme måte som når vi snakker med Mathias og andre unge: Vi vil bidra til at de voksne blir trygge nok på hva slags foreldre de faktisk ønsker å være. Da står de også mer stødig i møte med press, ubehag og forventninger fra omgivelsene.
Kompetente barn
Gang på gang blir jeg minnet på hvor kunnskapsrike og kompetente barn og unge kan være. Hvis jeg tar meg tid til å spørre, klarer å holde forslag om løsninger tilbake og stoler på. Slik ble Mathias en gutt som er så mye mer enn en gutt som ikke klarer å gå på skolen.