Jeg har stor tro på at velferdsteknologi vil representere en ressurs for både omsorgsmottakeren og samfunnet. Jeg er imidlertid ikke uten uro for hva vi går i møte.
I høst åpnet Kirkens Bymisjon boligtilbudet Kampen Omsorg+. Her tar vi i bruk såkalt velferdsteknologi. 91 eldre beboere får intern trygghetsalarm og hver sin berøringsskjerm for informasjon og kommunikasjon. Oslo Kommune er ansvarlig for det toårige EU-pilotprosjektet i regi av eSenior. Prosjektet er unikt ved at det ikke er utvalgte testkandidater som blir brukerne av teknologien.
Omsorg+ er et boligtilbud i skjæringspunktet mellom eget hjem og sykehjem. Tilbudet er rettet mot eldre over 67 år som har behov for en bolig med større trygghet, aktivitet og muligheter for sosialt fellesskap. Et tilbud på Omsorg+ innvilges fra bydelenes bestillerkontorer.
Nystartet, som vi er, har vi lite å vise til annet enn viljen til å få det til og selvsagt den umiddelbare verdien av bruk av trygghetsalarm. Kanskje er det likevel av interesse å vite hva vi tenker ved nyetableringen av et omsorgstilbud utstyrt med velferdsteknologi og det nyeste innen Smarthusteknologi.
Aktivitet og møteplasser
Primært skal helhetstenkningen fra ”Innovasjon i omsorg” være vårt omdreiningspunkt: nemlig å forebygge fall, lindre ensomhet og stimulere kognitiv funksjon. I det praktiske liv er fallforebyggingstanken materialisert i en moderne, individuelt programmerbar treningssirkel tilpasset eldre brukere. Det foregår ledet aktivitet i treningsrommet flere ganger i uken. For å lindre ensomhet stimulerer vi til møteplasser. For eksempel inviteres det til fellesaktiviteter, kultur og til kaffe klokka fem hver ettermiddag. Her skal heller ingen behøve å tilbringe julekvelden alene.
Å leve hjemme gir naturlig vedlikehold av funksjoner – også kognitive funksjoner. Å bo i en ”lett” bemannet Omsorg+bolig gjør at hindringer kan forseres ved en håndsrekning, og ressurser frigjøres fordi menneskelig nærvær gjør at tilværelsen erfares trygg. Velferdsteknologi kan bidra med å skape struktur i dagene, gi påminnelser og tilby enkle kommunikasjonsformer som holder den eldre tettere fast til en aktiv og stimulerende tilværelse. Velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv, kun et middel til å lykkes med alt dette andre.
Må vurdere metodebruken
Det viktigste temaet å være opptatt av ved bruk av velferdsteknologi, er imidlertid hvordan bydeler/kommuner, tjenestesteder i mellom, frivillige organisasjoner, offentlige tjenester og sivilt samfunn skal organisere samarbeidet og sikkerheten rundt den enkelte bruker.
Der nye verktøy tas i bruk følger det naturlig og også se på arbeidsmetodene. ”Innovasjon i omsorg” innfører begrepet ”samskapte tjenester” i omsorgsspråket. Det skrives blant annet: ”Ikke-kommunale aktører med fotfeste i det sivile samfunn kan bidra både til redemokratisering og innovasjon. Redemokratisering forstås i denne sammenheng som samproduksjon, gjennom direkte medborgerdeltakelse i utformingen av tjenestetilbudet”.
Hjemmeboerstatusen selvstendiggjør den eldre i møte med omsorgstjenestene. Beboeren kan gi helseprofesjonene adgang til å samarbeide med andre bidragsytere for å utforme et best mulig og helhetlig tjenestetilbud. I en Omsorg+bolig er samarbeid mellom hjemmebasert tjeneste, personell i Omsorg+boligen, pårørende og frivillige medarbeidere eksempel på kløstre for samskapte tjenester som kan gi en merverdi.
Ikke uten uro
Etter å ha arbeidet med ”eldrebolig” i 20 år er det min overbevisning at et trygt, trivelig og naturlig stimulerende hjemmeliv er hva de fleste foretrekker. At folk bor lengst mulig hjemme er samtidig kostnadsbesparende for velferdssamfunnet. Videre har jeg stor tro på at velferdsteknologi vil representere en ressurs for både omsorgsmottakeren og omsorgssamfunnet.
Jeg er imidlertid ikke uten uro for det vi går i møte. En bekymring retter seg mot hvilke røster som blir hørbare når nyttig og unyttig velferdsteknologi skal defineres. Viljen til å lykkes i leverandørmarkedet er stor, og kan gi høy stemme. Det samme gjelder for flokken av evaluatorer og følgeforskere. Hvor tydelige klarer helseprofesjonene å være i å angi det de erfarer tjener pasient og samfunnsressurser best?
Respekt for selvstendighet
En annen bekymring retter seg mot et samfunn der så mange tiltak begrunnes i å gi økt selvstendighet for en gruppe mennesker der mange utvikler avhengighet. Ansvar for eget liv i eget hjem er et praktisk og juridisk krevende ideal i eldreomsorgen. Ved Kampen Omsorg+ har vi derfor formulert mål om å ha respekt for selvstendighet og kjenne ansvar for sårbarhet.
Den som ikke selv hevder interesser og behov, må ivaretas gjennom faglig kunnskap, etisk bevissthet, menneskelig nærvær og fleksibilitet. Det samme verdimessige grunnsyn vil vi hevde når det gjelder vår holdningen til bruken av velferdsteknologi: ”Respekt for selvstendighet og ansvar for sårbarhet”.