Rett før regnskapsåret er omme fikk Bymisjonens sykehjem en økning i matbudsjettet på flere hundre tusen kroner hver. Men kommer det tilsvarende kostøreøkning for 2013? Nei, det kan ikke politikerne svare på nå.
Uten mat og drikke duger beboere, eller sykehjemsansatte helter, ikke. Alle sykehjemsbeboere får mat, men av varierende kvalitet. Det knyttes ikke skepsis til mengden mat. Derimot er den største utfordringen som regel å få maten i seg.
I mange år har politikere og fagfolk bekymret seg over sykehjemsbeboeres ernæringsstatus. Pressen lar helst skrekkeksemplene slippe til med krigstypeoverskrifter som «Sulter på sykehjemmet».
Vi lar oss opprøre. 15. november slår VG opp om det store spriket om hvor mye penger ulike kommuner bruker, fra kr 39 til 122 pr døgn til mat. Det blir ikke bedre av at stjernekokk Hellstrøm har latt sin harme dirre over pleiernes «håpløse» kokkeleringsevner. Man skal selvsagt være kritisk til dårlig kvalitet. Og sykehjemsansatte har i mange år visst at ernæringsstatusen ikke er god nok. Men hvor er det denne skoen trykker mest?
Lyspunkter
Det finnes lyspunkter i avisen også: Senest sist mandag hadde Aftenposten en artikkel om hvordan god måltidsomsorg kan gjøres på sykehjem: «Oppskriften på sunne eldre». Det er flott med eksempler der det prioriteres næringsrik, hjemmelaget mat av gode råvarer. Når maten serveres, er det allikevel én ting som ofte mangler: Tilrettelegging av pleiere for å spise maten, noe som også understrekes i artikkelen.
Vi må fortelle hva vi får til
På Sofienbergsenteret har vi i årevis jobbet med god måltidskultur. Plastsmekker ble erstattet med tøyservietter for mange år siden, og personalet sitter alltid sammen med beboerne under måltider. Vi må dele kunnskap om god omsorg og stolt fortelle hva vi får til.
Jeg liker å kalle gode måltider for dagens viktigste aktivitet på sykehjemmet. Måltider er også en viktig arena for beboere for å bevare gjenværende funksjoner. Å sitte rundt bordet sammen, forsyne seg av fat, velge selv, få oppleve en stemning. Måltider er betydningsfulle, kulturelle aktiviteter.
Det må understrekes betydningen av at personalet setter seg ned sammen med beboerne og tilrettelegger for det kulturelle fellesskapet: Den gode samtalen utvikles ofte sammen god mat og drikke. Maten smaker bedre når man spiser sammen. Maten fremkaller samtaler om smaker, vi kjenner dufter og ser farger. Måltider fremkaller gjerne minner, og personer med demens trenger hjelp til å hente disse frem.
Det er forskjell på matservering og måltid
Det er stor forskjell på matservering og et måltid. Hva forbinder du selv med et måltid, da? I forbindelse med et forskningsprosjekt i Oslo var jeg rundt på ulike sykehjemsavdelinger og observerte mange frokoster og middager, og vil beskrive en stemningsrapport:
Noen steder har en kjøkkenassistent, som sørger for matservering. Men pleierne er nesten ikke til stede under frokost, som serveres fra klokka 9. De er alle travle i morgenstellet. De frokostspisende beboerne kikker seg rundt, tygger litt på brødskiva, stopper opp, sender lange blikk etter pleiere som haster forbi. Noen smører selv, og noen trives ved tause bord. Men det er ganske stille for de fleste. Ingen stemning å spore. Intet måltid, men mye matservering. Det var nok av mat og drikke.
Til middag er pleierne ferdige med morgenstell. Det er allikevel individuelt fokus på å sette seg ned med beboerne for å skape stemning under måltidene. Stemningen stiger raskt når det faktisk skjer. Men det blir ofte bare flyktige bordbesøk før en sykesignalklokke ringer pleieren ut i avdelingen igjen. Og stemningen synker like fort.
Sykehjemsernæringens største utfordring er å skape det gode måltidet.
Ikke mangel på mat
Beboere på sykehjem går ikke ned i vekt fordi det er for lite mat i skapene. Noen beboere er mette av dage og spiser lite. Andre strever med alvorlig sykdom og manglende appetitt. Noen sliter med samarbeid under måltider og spiser dermed for lite. Men mange beboere har det ikke slik, og de trenger bedre tilrettelegging og tilstedeværende personale for å få i seg maten.
Det finnes masse informasjon om gode måltider og ernæring, og på mange steder er personalet veldig flinke. Utfordringen flere steder kan være for lavt fokus på å skape gode måltider – av ulike årsaker. Det er ofte fokus på vanlig pleie, men kanskje for lite kunnskaper om måltider, manglende forståelse av sosiale relasjoners betydning, lavt fokus på tilrettelegging osv.? Og det kan handle om en pleiekultur der man ikke setter seg ned med pasientene for å skape gode stunder, men prioriterer synlige rutineoppgaver?
Overrumplet av tilskudd
Her forleden fikk Bymisjonssykehjemmene tildelt flere hundre tusen kroner hver fra Oslo kommune, som i våres vedtok at kostøre per sykehjemspasient per døgn skal være minst kr 100. Det fulgte først ingen penger med til oss private. Helt uten forvarsel ombestemte kommunen seg og vi fikk brått beskjed om å øke matbudsjettet kraftig – helt på tampen av dette regnskapsåret. Hos oss utgjorde dette en voldsom økning. Vi ble rett og slett pengemessig overrumplet! Hvordan løse dette fornuftig? Vel, det er jo jul snart, vi kan kanskje ha matfest hver dag…?? Men kommer det tilsvarende kostøreøkning for 2013? Nei, det kunne ikke politikerne svare på nå. Vi snakker tross alt om mange millioner. Vi venter spent mens vi fråtser i noen uker.
Jeg blir litt matt av slike politiske utspill. Jeg savner derimot en gjennomtenkt helhetlig sykehjemsomsorg, som preges av krevende hverdager.
Det er visst politisk populært med ernæring nå.