Arbeidsinnvandringen er rekordhøy, men politikere og forskere vet ikke hvordan vi som samfunn skal møte disse menneskene. De blir øynene ingen vil se.
Er det er politisk ukorrekt å tilrettelegge for arbeidsinnvandring? Det skal jo ikke ryktes til ”utlandet” at det er godt å komme til Norge, for da kan det jo komme så altfor mange.
Som en konsekvens av dette tar nå frivillige organisasjoner jobben med å avhjelpe myndighetene med en raskt voksende utfordring. NAV er overbelastet i førstelinje. Køene er så lange at enhver ville kjent på lukta av likegyldighet, ventende på å ikke rekke fram til en saksbehandler før stengetid. Mange opplever fravær av øyekontakt.
Bestilt eller ikke bestilt, Norge må håndtere alle arbeidsinnvandrere på en god måte.
Politisk ukorrekt omsorg?
Caritas er en internasjonal frivillig organisasjon som veileder arbeidsinnvandrere som nettopp har kommet til landet. Hvor finnes rimelig overnatting? Akutt helsetilbud? Norskkurs? Det veiledes inn mot det norske arbeidsmarkedet og NAV. Slik blir den arbeidssøkendes kompetanse en ressurs i Europa, i stedet for død kapital. Noen må også reise hjem igjen med uforrettet sak. Sparepengene er oppbrukt, ingen arbeidsavtale i havn.
Utøver Caritas politisk ukorrekt omsorg? De gir muligheter for at mennesker får bruke sine ressurser til beste for samfunnet. De gir verdighet, som gjør mennesker til bidragsytere. Og skatteytere.
Det står ikke på viljen, men evnen
Ferske tall viser at 70 prosent av veksten i sysselsettingen skyldes arbeidsinnvandring.
– Vi mangler kunnskap og analyse om hva som skjer, roper forskere.
Det står ikke på viljen blant politikere, men evnen, når jeg leser den aktuelle stortingsmeldingen om integrering. Saken må utredes mer. Mens arbeidsinnvandringen er rekordhøy, vil politikere gjerne bruke litt mer tid. Samtidig registrerer vi at en stor andel mennesker allerede har kommet inn i arbeidslivet, og mange nye banker på hver eneste dag.
I mellomtiden må norske myndigheter sikre at frivillige aktører i feltet har tilstrekkelige ressurser til å avhjelpe NAV.
Det skapte stor uro i meg da jeg leste en sak på nrk.no like før jul. Den handlet om at kommuner ikke klarer å legge til rette for arbeidsinnvandrere. Da en fylkeskommune inviterte til en konferanse der arbeidsinnvandring og integrering var tema, var interessen så laber at samlingen ble avlyst. Frode Henden i NAV mente at fylket og kommunene ikke har vært flinke nok til å legge til rette for arbeidsinnvandring. Synspunktet ble støttet av KS (Nrk.no – 15.11.2012 ).
Kommunene må ta ansvar
Når kommunene har fått den arbeidsressursen de trenger, så er det viktig at de også føler ansvar for arbeidstakerens totalsituasjon. Jeg tenker på bolig, språkopplæring, og familiesituasjon.
Norge er med i EURES-samarbeidet (European Employment Services). Når Arbeidsdirektoratet informerer om dette samarbeidet, avslører deres retorikk et klart fokus på arbeidsgivernes nytteverdier. Her må det inn et klarere ansvar for arbeidstakernes situasjon i et mer helhetlig perspektiv.
Yter best når man blir sett
Arbeidsinnvandrere har reist et stykke vei. De har mye vilje i blodet. La oss gripe muligheten når den er der, og ikke stemple dem som B-mennesker gjennom avvisning og mangel på øyekontakt.
Jeg vet med meg selv at jeg yter så mye mer når jeg er ønsket og blir sett. Det er vel ikke så veldig annerledes for ei dame fra Spania.
Les også: Daglig leder med soningserfaring søkes
Les også: Hvem er egentlig fattigdomsminister?