Hun satt et stykke fra bassengkanten og så på de andre. Vi skjønte ikke hvorfor. Ikke før hun fortalte at hun var blitt fengslet og utsatt for vann-tortur over lang tid i sitt hjemland.
Kvinnedagen handler om mye, den handler om å synliggjøre urettferdighet, bevisstgjøre oss systematiske skeivheter mellom kvinner og menn, den handler om modige mennesker som står opp for grunnleggende rettigheter, og den handler om likeverd og det enkelte menneskets verdi for hele fellesskapet.
Det er store ord – og så store skal de også være – fordi kvinnedagens ord skal romme hele menneskefellesskapet.
Nye navn gitt av systemet
Jeg vil fortelle en liten fortelling fra jobben min i Kirkens Bymisjon. Jeg jobber på et verksted: Jeg jobber på Primærmedisinsk Verksted, et flerkulturelt senter der verdidialogen er verkstedets verktøy, der små og store reparasjoner og justeringer utføres – etter at hverdagens psykiske, fysiske og sosiale utfordringer har satt sine bulkete spor og gitt noen vonde sår eller riper i lakken. Både fra tidligere hverdager og fra hverdagen i dag.
Vi er flest kvinner på dette verkstedet. Kvinner med ulike migrasjonserfaringer, kvinner som har fått nye navn og identiteter i Norge. De nye navnene er det det norske systemet som gir oss, vi blir kalt minoriteter – eller innvandrere, utlendinger eller etnisk ikke-vestlige.
Det er vanskelig å benevne kvinnene med deres rette navn, for det ukjente og fremmede er så vanskelig å lære; Khadija, Fatima, Fatuma, Amira, Kadra, Ayaan, Shazia, Kubra, Rashmi. Det er de egentlige navnene deres, det er de navnene de bærer sine hodeplagg med. Et fargerikt mangfold av ressurser og styrker.
Bygger sterke bånd
Noen ganger kan dialogene være verktøy for mindre justeringer, andre ganger må de store gjenopprettings-dialogene til. Da går vi sammen i flokk, bygger tette og sterke fellesskapsbånd, filtrerer gamle valg gjennom nye perspektiver og skifter ut usunne tradisjoner og krenkelser med livsbejaende drivstoff.
Men uansett skadeomfang, verkstedets mål er å gjenfinne sin verdi, sin verdighet og sin livskraft, å bli bevisst sine selvfølgelige rettigheter til å få være den kvinnen jeg er.
Nektet å bade
I fjor kom en kvinne til oss og ønsket å være med i en gruppe som trener i et basseng. Det er rift om plassen i bassengtreningsgruppene, så hun måtte stå en stund på venteliste. Men hun var veldig opptatt av å få være med, så vi ga henne en plass. De første gangene ville hun egentlig bare se på. Hun nærmet seg ikke vannet, men satt et stykke fra bassengkanten og så på de andre. Etter en stund syntes vi dette ble rart. Kvinnene i bassenget prøvde å få henne med uti, hun nektet, men ville være der.
Sakte, men sikkert gjennom de første månedene flyttet hun stolen stadig nærmere bassengkanten. Så var tærne uti. Så var foten uti. Til slutt, med 12 venninner rundt seg, som støttet, holdt rundt og passet på, dyppet hun hele kroppen i vannet. Ved slutten av året tok hun sitt første seiers-svømmetak. Denne kvinnen hadde seiret over sitt traume, som vi ikke kjente til før hun fortalte om det senere.
Før hun kom til Norge hadde hun blitt fengslet og utsatt for vann-tortur over lang tid i sitt hjemland. Hun seiret – ikke bare over sitt eget traume, men hun seiret over de som hadde mishandlet og undertrykt henne over tid. Hun kjempet modig mot sine undertrykkere og gjenfant sin egen verdighet gjennom 12 støttende kvinner som aldri ga opp heia-ropene.
Vold mot kvinner skjer daglig
Undertrykking, trakassering og vold mot kvinner skjer daglig, ikke bare i de store systematiske og strukturelle undertrykkingsmekanismene, men dessverre i alt for stor grad i hverdagen gjennom at vi mennesker tror vi kan eie og kontrollere hverandre.
Det skal vi fortsette å kjempe mot, det er kvinnedagen verdig. Og parallelt med det er det kvinnedagen verdig å kjempe kampen for gjenopprettelse og frigjøring for de som har blitt utsatt for undertrykkingen, trakasseringen og volden. Det er også kampen for likeverd.
Likeverd handler om kontinuerlig å lete etter og løfte fram hverandres verdighet. Finne hverandres verdighet, for den finnes alltid. Aldri slutte å tro på hverandres verdi. Og alltid fortelle om de verdiene vi finner hos den andre.
En daglig kamp
For rettferdighet og likestilling er ikke én tilstand, ett sted, der man kan velge å bli livet ut, rettferdighet og likestilling er en daglig pågående kamp, en prosess, et arbeid, som kan skimtes i små men avgjørende glimt. Magiske øyeblikk når mennesker oppdager sin verdi og når mennesker rundt også oppdager verdigheten.
Gratulerer med dagen, kvinner, la oss gå inn i framtida med et modig håp om en anerkjennelse av kampen for de magiske øyeblikkene.
Les også: Kvinners stemmer rett
Les også: Solidaritetskonsert 8. mars