Noen ganger kommer det mennesker og snur tilværelsen på hodet. Det er da livet blir vakkert.
Vi stod på bakrommet, og diskusjonen gikk høyt. Det var NAV som fikk gjennomgå, i tillegg til forsikringsselskaper, advokater og andre instanser. Flotte, ressurssterke kvinner som av ulike grunner hadde trange rammer i livene sine, tok ut frustrasjonen. Engasjementet var stort og lojaliteten sterk. Det faktum at det var kvinnedagen la ikke akkurat noen demper på stemningen.
– De sa jeg skulle legge penger til side hver måned, men hvordan skal jeg klare det når jeg ligger under normen? De folka aner ikke hva de snakker om.
Vedtak gjort av andre
Det heter at man er sin egen lykkes smed, men det er ikke alltid riktig.
Mange mennesker får livene sine styrt av vedtak som blir gjort av andre. Et sted sitter det en saksbehandler og fatter et vedtak. Ofte har den som fatter vedtaket aldri truffet det mennesket som saken gjelder. Men man har stor makt i et annet menneskes liv. Man har et regelverk å følge og en pengesekk å forvalte. Man utviser skjønn så godt det lar seg gjøre og i den utstrekning det er mulig.
Men hvordan er det egentlig å måtte søke Nav om penger til nye klær?
Det er greit å kjøpe alle klærne på Fretex når du velger det selv og lar det gå sport i det, men jeg tror det føles annerledes når man ikke har noe valg – når man aldri har noe valg. Når man alltid må snu på hver krone og aldri kan unne seg noe ekstra uten at man da vet at man kommer på etterskudd med husleia.
Det koster å ha lite penger
Man kan skaffe seg et billig telt, slå det opp i nærmeste skog og definere det som ferie. ”Det var sånn vi gjorde før i tiden, og ingen klagde da.”
Men det duger kanskje ikke når ungene kommer tilbake på skolen om høsten og skal konkurrere med dem som har vært på en øy i Stillehavet. Det koster å ha lite penger. Det tærer på selvrespekt, humør og pågangsmot. Det verste er nok når man ikke ser noen mulighet for at det skal bli bedre.
Har saksbehandlerne tid i en presset hverdag til å reflektere over hvordan det er å hele livet skulle ligge på normen for hva som er definert som et minimum å leve for i vårt samfunn? Jeg håper det, og jeg håper virkelig at ikke saksbehandlerne i forsikringsselskapene tenker at enhver tidligere rusmisbruker automatisk prøver å svindle til seg penger.
Snudde stemningen
Jeg sto lett hensunket i refleksjoner om dette da det plutselig sto en ung blid mann foran meg med en kurv varme, velduftende brød. Han var fra ”Brødmisjonen”. De baker surdeigsbrød av økologisk speltmel. Han ville gjerne gi bort noen brød, men de skulle være til folk som ikke har råd til luksusen det er å kjøpe dyrt kvalitetsbrød.
Det snudde hele stemningen.
– Hei, har du lyst på et ferskt, hjemmebakt surdeigsbrød?
– De som har penger, får ikke kjøpe det, men vi som ikke har penger skal få det gratis. Er det ikke flott!
Noen ganger kommer det mennesker og snur tilværelsen på hodet. Det er da livet blir vakkert.