Kirkens Bymisjon og Røde Kors har sammen åpnet et akuttovernattingstilbud for fattige tilreisende. Her er rapport fra en sommernatt på Tøyen.
Det er junikveld på Tøyen. Den siste denne måneden. Oslo kommune har i sommer bestemt at ingen skal kunne overnatte ute. Ikke noe sted i tettbygd strøk. I skogkanten ved Sognsvann blir fattigfolk også feiet bort fra sine provisoriske nattely. Den som sover synder ikke, men i Oslo synder du hvis du sover ute. – Hvor skal jeg sove i natt? spør en fortvilet ung rumener i en avisreportasje. Det lille han hadde under presenningen fjernes av kommunens folk.
Men ganske stille har det oppstått en mulighet for søvn og hvile i Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. For 15 kroner natta kan fattige tilreisende kjøpe overnattingsbillett hos Røde Kors og få adgang til sovesal med feltseng, toalett og vask på Bymisjonssenteret.
Sola skrår over takene på Tøyen, den siste junikvelden blir kjølig, og på trappene i Herslebsgate samler de seg de 43 som har fått plass i kveld. Klokka 22 åpner dørene og så slippes de inn for navnesjekk og kontroll av det lille oransje armbåndet som viser at de har reservert plass. Folk fra ni nasjoner rusler inn i den gamle menighetssalen. De fleste er romfolk fra Romania. Noen smilende fornøyde med glimt i øyet. Andre åpenbart slitne etter mange netter i langt mer kummerlige forhold enn dette. Noen med tydelige helseutfordringer.
Felles for dem alle: De vil hvile og sove.
Feier for vår dør
Det er folk som er vant til å ordne opp. Noen av kvinnene har vært her før og fordeler raskt på eget initiativ tepper og laken som er lagt klar. Ett sett på hver seng. I sommerkvelden utenfor tar noen en røyk før leggetid. En av kvinnene ber om feiekost og brett så hun kan rydde sneiper og annet rusk foran inngangen. Det er tid for kveldsstell. Det blir travelt på toalettene. Noen vil også fylle vannflaskene sine, men hygieneskikk gjør det vanskelig: De vil helst ikke fylle vannflasken fra springen der andre har vasket seg…Så finner vi en annen spring og forsikrer at vannet er rent og kan drikkes.
En ung mann fra sentral-Europa ber oss være nøye med å vekke ham kl. 04.00. Han har fått seg en jobb og må komme tidsnok.
Fullt
Så står det en mann i døra uten adgangsmerke. Han trenger et sted å sove. På enkel tysk må vi vennlig men bestemt si at det fullt, og at vi dessverre er det eneste stedet i Oslo som har et slikt tilbud, foreløpig. Det kjennes ikke godt, men slik er det…
Det går et fornøyd sukk gjennom sovesalen når vi demper lyset. Noen sover allerede. Klokken 23 er døra mot gata stengt. Nå er det bare søvn og hvile som gjelder. Snart høres bare tung sovelyd og et og annet host fra de 43 sengene.
Ut på jobb
I sju-tida starter den nye dagen. Noen har allerede gått stille ut i seks-tida. Forbløffende kvikt er flokken i sovesalen på beina, ordner morgentoalettet, samler sammen sine poser og bagger, en mann sørger for å få med seg det lille trekkspillet over skulderen, de takker og smiler og begir seg ut i en ny arbeidsdag i oslo-gatene.
Kvinnen som la ut teppene i går kveld, samler dem inn igjen nå. Hun vil at det skal være orden. En annen kan litt engelsk og vil gjerne kommentere denne muligheten til overnatting: «Very very better than sleeping outside. Thank you».
Vi takker, vi også. For tillit og kontakt. « Mulțumesc », heter det visst på rumensk. Mange takk.
Det ble natt – og det ble morgen, på Tøyen det siste døgnet i juni. I natt står sengene klare igjen, og om kort tid: flere senger, med Røde Kors som vertskap.
