En riktig fornøyelse var det å få e-post fra en ikke-nevnt bydelspolitiker i Helse- og sosialkomiteen på Grünerløkka forleden dag. Avslutningen på e-posten hadde en dobbel klangbunn som var vel verdt å merkere seg, og som jeg frydet meg over.
I disse valgtider skorter det ikke på valgflesk. Partier og politikere overgår hverandre i å love både det ene og det andre, og man får dessverre en snikende følelse av at usannheter og unøyaktigheter slenges ut både i angrep og selvforsvar.
En riktig fornøyelse var det derfor å få e-post fra en ikke-nevnt bydelspolitiker i Helse- og sosialkomiteen på Grünerløkka forleden dag. Komiteen ønsket min deltakelse på neste møte for å informere om tilbudet vi drifter på Aktivitetshuset Prindsen.
Selverkjennelse?
Politikere snakker ofte i gåter. Til tider er budskapet både tåkete og uklart eller med flerfoldige fortolkningsmuligheter. Dette visste jeg fra før. Det som var mindre klart var hva min nye politikervenn egentlig mente med e-postmeldingens siste setning. Representerte det et øyeblikks selvinnsikt eller selverkjennelse? En innrømmelse av egen og andre politikeres almenntilstand? Et forsøk, ikke bare i å overgå andre i valginnspurten, men også seg selv?
For de som ikke vet det: Aktivitetshuset Prindsen er et lavterskeltilbud for mennesker som har rusrelaterte utfordringer eller som sliter psykisk. Det er et værested og gjørested for de vanskeligst stilte. De eneste kriteriene for å registrere seg som bruker på virksomheten er at man selv definerer seg innenfor målgruppa og at man har bostedsadresse i bydelen.
Viva politikerne på Grüner-loca!
Hva var da så spesielt med meldingen som tikket inn?
Jo, avslutningen på e-posten hadde en dobbel klangbunn som var vel verdt å merkere seg, og som jeg frydet meg over. Etter orientering om tid, sted og omfang av møtet skrev nemlig vår kandidat følgende: ”Vi håper du har mulighet til å fortelle om det fine tilbudet dere har til bydelens politikere.”
Ha! Jeg visste det! Ærlighet varer lengst! Viva politikerne på Grüner-loca!