Måtte det lykkes i dette valget. Måtte det bli sånn at de som nå kommer til makta på Stortinget og dermed i regjering, virkelig får gjennomslag for politikken sin.
Måtte de klare å styrke barnehage og skole på en sånn måte at de små menneskene som kommer inn, kommer ut som sjølstendige, kreative, kunnskapsrike, trygge individer, modige nok til å ta fatt på livets opp- og nedoverbakker og i stand til å finne sin plass i fellesskapet Norge.
Måtte de som nå får vår tillit, stimulere til kreativitet i arbeidsmarkedet og produksjonen, så vi lever av mer enn fisk når oljebrønnene er tomme. Måtte de lykkes med å legge til rette for trygge arbeidsplasser for dem som ikke har klart å komme inn i arbeidsmarkedet, enten det er på grunn av helse, språk, rart etternavn eller fysiske eller psykiske utfordringer. Vi er så få her i landet. Vi trenger alles hender. Og det er godt for mennesket å bidra til fellesskapet, etter evne. Og når arbeidsdagen er kommet til ende, når kroppen sier stopp, når livet blir for krevende – må det da være ordninger som sikrer at ikke enda flere havner under fattigdomsgrensa.
Friske nok blikk
Måtte det virkelig endelig lykkes å hente de 70.000 – 100.000 ungene som i dag lever under fattigdomsgrensa, opp. Skal ungene bli dugelige, deltakende borgere, må de nettopp få delta i ungers liv, leik og aktivitet. Og det må være mange inkluderende, ikke-diskriminerende arenaer for utfoldelse og fellesskap, der foreldreøkonomi ikke er inngangsbilletten. Fra løkka, ishallen og ballbingen i bydelen, til kulturskolen og skatehallen og speideren og ungdomsklubben der det bare går an å henge, være, være ung.
Måtte de som nå kommer til makta, lykkes med en rusomsorg som fungerer for den enkelte. En rusomsorg med ressurser nok til å takle kompleksiteten i rus/psykiatri. Et tilbud som har kapasitet nok, med nok akuttplasser når motivasjonen er der. Og som er langvarig nok til at mange års, hele liv med rusmisbruk, kan vendes til et spor som kan vare. Men ikke minst, måtte de nye makthaverne ha friske nok blikk til at ruspolitikken vendes fra moral, ulovligheter, straff – til en kunnskapsbasert og fordomsfri politikk.
Folkets tillit
Måtte det lykkes, måtte det virkelig lykkes, å sette inn tiltak i miljø- og klimakampen, slik at det blir ei jord for ungene å arve. Måtte vi nå få ministere som er sta, som gamper og utrettelige i å holde fast at det som skal vokse, må vokse med naturen og ikke mot. Og som ser det umoralske i at vi, de rikeste, kjøper oss ut med klimakvoter og legger byrden på de fattige landa.
Måtte vi lykkes med å få ei sammensetning på Stortinget som reflekterer hvordan Norge ser ut, og som kan bære stemmene til de som i dag ikke kjenner seg som fullverdige borgere. Ei afrikansk kvinne fra Trondheim er like nødvendig som en bonde fra Leinstrand eller en fisker fra Nordland eller en lærer fra Sogn eller en økonom fra Grünerløkka født i Pakistan. For det er disse sammen som har vår tillit – folkets tillit. Det er her grunnlaget for regjeringas handlingsrom legges.
En feiring av demokratiet
Så skal det lykkes for den nye regjeringa å ikke sende ut flere lengeboende asylbarn enn de 1750 som det er for seint for, mange født i Norge og uten egen tilknytning noe anna sted enn gata i Namsos eller Bergen, må det nye Stortinget si at slik vil vi ikke gjøre det i Norge. Vi vil ikke bryte barnekonvensjonen, vi vil sikre barns rettigheter. Barns framtid. Våre barns framtid.
Når vi møtes til åpen valgvake i Vår Frue kirke i kveld, møtes vi med politikere og religiøse ledere. Noen med stemmer som bærer på vegne av andre: voldsutsatte, rusutsatte, nye landsmenn og –kvinner. Det blir søtsaker fra hele verden og Queendom, de råeste musikalske dronningene i Norge. Ei feiring av demokratiet. Av stemmeretten. Av friheta til å ytre seg og delta.
Så vil det vise seg om vi lykkes. Godt valg!
PS. Innlegget står på trykk i dagens Adresseavisen.