Det nye navnet på trollet, dette uhyrlige vesenet som kan se hva du driver med og styre dine drifter, er kontroll (av italiensk con trollo). Og det fremste av kontrollene heter Kvalitetskontrollet. Her er et moderne eventyr fra Kirkens Bymisjons arbeid på Romerike.
Den sveitsiske forfatteren, kåsøren og Steinerpøbelpedagogen Godi Keller forteller gjerne eventyr når han reiser rundt med sine foredrag. En av Kellers fortellinger handler om vår alles avgjørende kamp i livet mot trollet. Askeladden hadde det på mange måter enkelt, beretter Keller. Han kunne riktignok risikere å treffe på trollet når som helst etter mørkets frembrudd. Men hvor er trollet i vår tid? Ettersom troll skyr lyset, fikk det et problem etter at gass og elektrisk strøm gjorde mørket upålitelig. Og da ble det skummelt.
Kontroll er det nye navnet på trollet
For moderniseringen førte ikke til at trollet forsvant, dessverre. Troll er nemlig tilpasningsdyktige. Under jorden, i permanent mørke, rekrutterte de etter hvert en hær med trollunger som ble resistente mot kunstig belysning. Disse skapningene gikk deretter hen og forkledde seg, og gjorde siden det troll har holdt på med siden tidenes morgen: å lokke eller true folk til sine huler, som nå har blitt omgjort til kontorer, korridorer og venterom, og forvandler ofrene til stein ved å motarbeide et hvert forsøk på fri livsutfoldelse. Det nye navnet på trollet, dette uhyrlige vesenet som kan se hva du driver med og styre dine drifter? Kontroll! (av italiensk con trollo). Og det fremste av kontrollene heter Kvalitetskontrollet, påstår Godi Keller.
På Bymisjonssenteret på Romerike har vi holdt kafeen stengt i flere uker nå, og brukernes jobbtilbud om plukking av søppel i byen har vært sterkt redusert. Kirkens Bymisjon har måttet innføre en kvalitetskontroll; en pause for å sjekke ut om driften er forsvarlig, om ansatte har det trivelig og trygt på jobben og at brukere får et tilbud som Kirkens Bymisjon kan være kjent av.
Allmøte på Bymisjonstiltaket på Lillestrøm
Ikke alle er begeistret for stengingen, naturligvis. Ikke minst murrer det i brukergruppen som frykter at muligheten for å tjene noen ekstra slanter eller innta et varmt måltid skal forsvinne for godt. De har kjent på ulike kontrollers granskende og drepende blikk alt for ofte og i alt for mange sammenhenger til at de stoler på lovnader og såkalte gode intensjoner.
I forrige uke ble det derfor avholdt et allmøte for brukere og arbeidere som benytter seg av Bymisjonstiltaket på Lillestrøm. De fleste hadde nok sett ut undertegnede som selveste Kvalitetskontrollet incarnatus, og ventet trolig både på en forklaring og en beklagelse.
Troll eller kontroll – ikke en tittel jeg liker, kjenner jeg. Jeg antar at de færreste kontrollører føler seg så spake i møte med sine ofre.
Heldigvis opplevde jeg at alle vi ansatte sto skulder mot skulder når vi forklarte situasjonen. At det er nødvendig å bygge ned litt for deretter å bygge opp igjen. At vi skal ta med oss det beste av det som har vært og sette sammen med det beste framtiden kan by på. At vi tenker helhet og team, ikke bare blant ansatte på de ulike avdelingene, men også sammen med brukere, arbeidere, frivillige – ja, endog sammen med kommunen og næringslivet som bestiller oppdrag fra oss! Vi manet frem forståelse og begeistring, og fikk omsider både aksept og støtte.
Veiledning fra velmenende mentorer
Ikke verst! Helt til en arbeider rakk opp en hånd og lurte på om vi kanskje kunne innføre en litt bedre kontroll av «enkelte» som ikke arbeidet like iherdig som de burde, etter deres mening. Heisann! Plutselig tredde noen på oss trolldrakten igjen og stemningen ble olm.
Man bør ikke sparke nedover, har jeg lært. Derfor pekte jeg oppover i systemet. «Jeg blir også kontrollert!», forsøkte jeg meg på. «Lønnsavdelingen maser om attestering av journaler, sjefen vil ha rapporter og avvikanalyser, og snart må jeg levere budsjettforslag for 2014!». Jeg smilte tappert. «Og jeg liker det!», sa jeg og slo ut med armene. «Jeg trenger det! Det er egentlig en hyggelig påminnelse om hvor viktig arbeidet mitt er! Om hvor viktig jeg er! Det er i grunnen en slags veiledning fra velmenende mentorer!»
Gjengen var ikke helt overbevist. «Så klart skal vi ut i gatene og sørge for at dere gjør jobben deres», fortsatte jeg. «Dere trenger vel litt oppmuntring dere også?» Blikkene begynte å flakke. Var det ro eller uro som bredde seg i rommet? «Er det ikke hyggelig at vi tar oss tid til å se hvor flinke dere er til å feie gatene? At dere blir anerkjent og satt pris på?»
Billig kontroller-triks?
Jeg fikk en idé.
«Kall det hva dere vil», sa jeg litt dempet. «Kall det gjerne «kontroll»». Jeg lot stillheten henge tungt over hodene på arbeidsgjengen som satt der. Så trakk jeg pusten, smilte og tok sats. «Men hva tenker dere hvis dere også får en klapp på skulderen, noen oppmuntrende ord og i tillegg en varm kopp kaffe fra vår medbrakte termos der ute i gatene?»
Applausen lot ikke vente på seg, og vips! så var smilene på plass igjen.
Billig kontroller-triks? Jeg vet ikke. Jeg tror i hvert fall ikke det finnes noen moral knyttet til dette blogginnlegget, annet enn at jeg tror Kirkens Bymisjon gjorde rett i å ta en tenkepause på Romerike. At noe godt vil komme ut av det.
Og så vet jeg dette: man kan fortelle mange eventyr om troll og hekser, og man kan møte på mange kjipe kontrollører. Uansett er den enkle sannheten for de fleste denne: at kaffe kurerer gruff.