«Evolusjonsforskere studerer drømmelandet Norge», kan vi lese i Morgenbladet. Den amerikanske tankesmien «The Evolution Institute» har gjort Norge til casestudie for å se nærmere på hva som har bidratt til nordmenns høye levestandard og livskvalitet.
Det er vel ikke fra faglig hold av dette slaget vi venter å finne de mest interessante samfunnsanalysene. Men her dreier det seg ikke om biologi, men om å se nærmere på hvordan et land utvikler seg over tid. Hvilke verdier som er de styrende, hvilke veivalg som blir gjort i politikken. «The Evolution Institute» har vurdert markedsøkonomiens mantra om at dersom «alle tenker på seg selv og handler egoistisk, blir summen et velfungerende samfunn». Ut fra et evolusjonsperspektiv er dette feil, sier forskerne ved instituttet, Adam Smith og alle hans epigoner har bommet stygt og det har fått store konsekvenser.
I Norge for å samle mer kunnskap
Representantene fra instituttet var nettopp i Norge for å samle enda mer kunnskap om den norske modellen, for i neste omgang å utarbeide anbefalinger om hva som bidrar til å øke livskvalitet og samarbeid mellom mennesker i et samfunn. De samme forskerne stusset over at Norge nå har valgt en politisk retning som minner mer om den amerikanske modellen og som de mener har vist seg ikke å fungere.
Så langt dette spesielle forskningsmiljøet, det er vel en sak for de helt spesielt interesserte.
Men noe er det grunn til å ta med seg, spørsmålet om og eventuelt hvorfor vi som samfunn ser ut til velge oss bort fra det som har fungert og gjort oss til det landet i verden som har scoret høyest de fire siste årene i FNs Indeks for menneskelig utvikling. Hvorfor selger endringer som mer enn tydelig ligger nærmere den amerikanske modellen som slett ikke har vært noen suksess? Er det bare oljen i Nordsjøen som har skapt suksessen, eller er det også de politiske veivalg som er gjort i hele etterkrigstiden?
Kan fort raseres
«Ta vare på Norge», var tittelen på en bok av Ottar Brox i 1988. Poenget er omtrent det samme; det vi møysommelig har bygget opp, stein for stein, kan fort raseres. Om verdier som likhet og solidaritet, rettferdighet og likestilling devalueres står vi i fare for å utvikle et annet samfunn enn det vi har i dag og som på de fleste områder er et vellykket prosjekt.
At velferdsstaten aldri er ferdig, at den alltid må reformeres er det tverrpolitisk enighet om. At en ny regjering ser det nødvendig å foreta justeringer av den politiske kursen, også med hensyn til utformingen av velferdsstaten, er selvinnlysende. Men det er grunn til å minne om hva vi har og står i fare for å ødelegge.
God grunn til å ta vare på Norge
Evolusjonsforskerne er neppe de rød-grønnes talerør, det er grunn til ta advarselen fra dem på alvor. Samfunnet vårt blir ikke bedre ved å etterligne samfunn som fungerer dårligere enn vårt eget. Midt i all nødvendig nytenkning er det like nødvendig å holde fast ved de verdiene som har styrt norsk politikk under vekslende regimer.
Det er god grunn til å ta vare på Norge.