Tiden er inne, sier vi. Eller: Tiden er moden. Tiden er kommet. Det er en annen tid enn klokketiden, eller kalenderens urokkelige rytme. Det er en tid som er fylt med noe spesielt.
Når noe spesielt skal skje. Når noe nytt kan oppstå. «Karpe diem»: Grip dagen!
Adventstider er forberedelsen til en slik spesiell tid. Den blir vel aldri helt rutine, til tross for alle gjentakelsene og ritualene. Det er en fortettet tid. I dette tette, forventningsfulle, er det mange som kjenner på uro og bekymring. Kanskje er de redde for, eller rett og slett vet med seg selv, at de gode forventningene som alt rundt oss spiller opp til, ikke vil bli innfridd for dem. Adventstid blir en tid for tydeliggjøring av det som ikke går på skinner, en synliggjøring av ensomhet og utenforskap. En tid for å ta skuffelsen på forskudd.
Glede en som gruer seg til jul! Det høres ut som det er lettere sagt enn gjort. Det trenger det ikke være. Her kan små handlinger ha stor effekt. Og det handler om noe stort: Å holde tiden åpen, for andre, for oss selv. Noe nytt kan skje. Skuffelser kan snus. Forventninger kan innfris, kanskje på andre måter enn vi trodde.
Hele Kirkens Bymisjons arbeid bæres av tro og håp. Tro på at noe nytt kan skje. Håp om at godheten finner nye livsuttrykk. Særlig for mennesker som opplever trange og vanskelige tider.
Derfor er adventstid en fortettet tid også for Kirkens Bymisjon. Vi setter alle kluter til for å gjøre små og store håp til handlinger, og muligheter.
For tiden er fylt – og åpen for noe nytt. Slik julens gledesbudskap fra gammelt av lyder: «I tidens fylde sendte Gud sin sønn…» Julen helliggjør det sårbare menneskelivet. Derfor er den håpets høytid. Fortsatt god advent!
Teksten stod også på trykk som leder i siste utgave av bladet Bymisjon: