Julas fokus på samhørighet og tilhørighet skulle vært en integrert del av våre liv, ikke bare som en tent fyrstikks levetid noen mørke vinterkvelder i desember.
Hvis mange skaper rom for noen, vil det romme inntil alle. I førjulstid utfordrer dette oss mer enn ellers, men resten av året er mer krevende for dem som ikke er rommet.
Rom for rolleskifter?
Mange som skaper julearrangementer for mennesker har ofte et ønske om fornyelse. Det kan bli god match i et nytt fellesskap. På den annen burde jula vart inntil 365 dager i året, der samhørighet og tilhørighet skulle vært en integrert del av våre liv og ikke bare som en tent fyrstikks levetid en mørk vinterkveld. Gode gjerninger er nødvendige, men avsender og mottaker trenger også rolleskifter innimellom. En glad giver forutsetter en villig mottaker. Er man mottaker hele tiden, blir takknemlighetsgjelden krevende å leve med.
Å skape rom på flere plan
Boligprisene stuper, påstår mange, selv om stupet er så flatt at det blir å ende i mageplask. Det er påfallende at det fokuseres så mye på at de som eier rommene eventuelt taper litt. Muligens mer hvis tilstrekkelig antall litt depressive økonomer roper samtidig inn i de tabloide overskriftene. Det er svært få som hvisker, langt mindre roper at hjemløsheten øker. De som bor hvileløst omkring har tapt mye mer en noen akademiske prosenter. Mange av dem er i ferd med å tape sine livsmuligheter til et anstendig liv. Det er nesten ikke rom for dem i overskrifter, langt mindre i boliger. Det er ikke en velferdstat verdig ikke å kunne romme mennesker uten rom.
I en bibeltekst fra Johannesevangeliet handler det om ikke å la hjertet bli grepet av angst, og å skape rom på flere plan. Hjemløshet kommer ofte som resultat av angst som ikke lot seg temme. Hjemløshet kan også skape noe som ikke lar seg temme. Jesus sa at i hans Fars hus er det mange rom og at han vil gå og gjøre i stand et sted for oss. Det er vel og bra i et evighetsperspektiv. Men her og nå må horisonten bli mye kortere, nærmest ved våre føtter.
Det må skapes og bygges nye rom nå!
Ja, rommene må skapes og bygges nå. Jeg mener ikke at alle skal leie ut et rom, men jeg mener at vi må tenke gjennom hvem vi tillater ikke å være rommet og hvordan vi som enkeltmennesker kan bidra til et helere og rausere fellesskap som åpenbarer mottoet vårt i Kirkens Bymisjon, «Rom for alle». Hele året.