Det er for enkelt å lage lover som forbyr det vi ser – og ikke liker. Slik bidrar vi til å skape et lovverk som øker ulikheter og forskjeller i samfunnet, der kriminelle går fri.
“Politiet skal ikke løpe etter slitne narkomane” var overskriften i en artikkel i Dagsavisen i går mandag 20 januar. Det er selveste Riksadvokat Tor-Aksel Busch som er foranledningen for dette oppslaget. Hans uttalelser kommer i forbindelse med at politiet la fram kriminalitetsstatistikken for Oslo i forrige uke. Den viser at oppklaringstallene for forbrytelser har økt – og at det er nettopp narkotikasakene som trekker opp oppklaringstallene for anmeldte forbrytelser. For å si det klart og tydelig, sitat: ”Økningen skyldes anmeldelser som avgjøres med bøter etter legemiddelloven. For de groveste forbrytelsene med mer enn seks års strafferamme er det en markert nedgang i anmeldelser” (Dagsavisen 20.01.14).
Vi ser samme tendensen når det gjelder sexkjøpsloven. Politiet legger fram tall for bøtelagte sexkjøpere. Vi får også innsyn i “prosjekt husløs”. Politiet ringer opp kvinner i leiligheter hvor de har mistanke om at det foregår sexsalg, utgir seg for å være kjøper, avtaler tid og sjekker ut om det er kondomer og glidekrem ved senga. Da er saken i boks, huseier blir oppringt og får beskjed om at han/hun kan bli dømt for hallikvirksomhet dersom leieavtalen ikke sies opp. Kvinnen settes på gata. Politiet hevder at de på denne måten forebygger hallikvirksomhet, sexkjøp og mulig menneskehandel.
På narkotikaområdet og prostitusjonsfeltet går bakmenn og menneskehandlere fri. Den gruppa som går fri er kriminelle – og de vet det!
Både legemiddelloven og sexkjøpsloven er lover som skal “ forebygge og avskrekke” oss såkalte vanlige medborgere – vi skal, ved at samfunnet sier det er forbudt å kjøpe narkotika og forbudt å betale for sex, forstå at det er viktig å holde seg unna slike handlinger. De aller færreste av oss trenger forbud for å avstå fra dette, så heldige er vi, de fleste av oss har nemlig langt flere muligheter for valg.
Det er og blir for enkelt å forby det vi ser – og ikke liker, slik skaper vi klasselover og er med på å øke ulikheter og forskjeller i samfunnet. Og slik skaper vi mistillit også til sentrale og viktige samfunnsaktører som politi- og rettsmyndigheter fra borgere som nettopp trenger deres beskyttelse og tillitt.
Stoltenbergutvalgets “Rapport om narkotika” (Utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet 2010) hadde forslagene til løsning på førstnevnte situasjon. Hent den opp fra skuffen igjen!
Sexkjøpsloven skal evalueres. Vi vet konklusjonen – det blir at den virker, sexkjøp er nemlig mindre synlig i dag.