Gateprestens kveldsbønn

Det er tungt å vite at det er slik vi steller oss her i byen. At vi ikke tar ansvar for de som er i våre gater. Men heller vil regulere dem bort .Vi kan ikke regulere bort nød. Vi kan bare møte nød.

Jeg setter meg inn i bilen utpå kvelden. Starter opp. Venter. Venter på at elektronikken skal finne ut av det etter en lang dag i kulda på parkeringsplassen. Sitter med blikket festa der det skal komme fram et tall som viser hvor kaldt det er ute. Sitter med henda i fanget, inni vottene jeg fikk av en av gatas gutter til jul i forfjor, han syns ikke skinnhansker dugde. Strikkavotter med fleece-fôr måtte det være, fra en sør-amerikansk bod på torget. Han hadde rett. Jeg er varm på fingrene nå.

Jeg ser på tallet som kommer fram, det er -6,5. Og jeg tenker at det var enda godt. I Trondheim betyr det nemlig at overnattinga for fattige tilreisende, som Frelsesarmeen driver på oppdrag fra Trondheim kommune, vil åpne klokka 23 i kveld. Viser gradestokken mindre enn -5, skal det åpnes, er det som gjelder nå. Trondheim kommune endra det fra 0 til -5 ved nyttår, etter at det hadde vært -10 i fjor vinter.  I Oslo for eksempel, holder kommunen på at vintertilbudet for utenlandske statsborgere først åpner ved 10 minusgrader eller kaldere.Det skal visstnok være ei vurdering av helserisiko som ligger til grunn . For dette skal være et livreddende tiltak. Ikke er sosialt, eller verdighets- eller velferdstiltak. Kun nød.

Jeg er glad for alle tiltak som redder liv

Jeg er glad for alle tiltak som redder liv. Jeg er glad for alle tiltak som gjør at våre frivillige, som holder Vår Frue kirke i Trondheim åpen til utpå kvelden, veit at byens bostedsløse rusavhengige kan gå til Herberget for menn, eller Heidrun for kvinner, hver kveld. Eller at om det er kaldt nok, har fattige tilreisende maks fem timer fra vi stenger kirka på ukedagene og til det åpnes for ti flatsenger i Frelsesarmeens dagsenter. Det er godt for dem å vite, sjøl om sengeplassene kanskje ikke er tilstrekkelige. For det er tungt å vite at alternativet er kalde biler, telt, en hvelva båt eller en av byens grønndoer. Det er tungt å vite, fordi vi veit noe om hvor vondt det er å fryse. Hvor uutholdelig det er når kulda har nådd inn i ryggmargen og ut i lemmene. Og det er tungt å vite at det er slik vi steller oss her i byen. Opplevelsen av uverdighet. At det ser ut til at det er slik vi vil ha det. At vi ikke tar ansvar for de som er i våre gater. Men heller vil regulere dem bort. Det er forslaget til nye politivedtekter et utrykk for.

Vi kan ikke regulere bort nød. Vi kan bare møte nød.

Regulering kan fungere, når nøden er møtt

Så kan det hende at regulering kan fungere, når nøden er møtt:
Kirkens Bymisjon mener at når det er etablert et enkelt, permanent overnattingstilbud for fattige tilreisende, som er åpent hver dag, og som ikke styres av gradestokken – da kan det være mulig å si at overnatting for eksempel i parker ikke er tillatt. Da kan det håndheves av politiet, fordi de vil ha et sted å henvise til. Og ikke måte gjøre folk til lovbrytere fordi de ikke har et sted å sove. Eller stelle seg.

For de grunnleggende sanitære behovene må også dekkes. Det er ikke vanskelig å forstå både irritasjon og forferdelse over etterlatenskaper i parker og ved paviljonger. Men det må løses på anna vis enn med skilt om alt som er forbudt. Dagens tilbud om suppe, dusj og klesskift hos Frelsesarmeen tre ettermiddager i uka, har endra den sanitære situasjonen betraktelig, men folk har behov for toalett hver dag. Og å kunne lage mat hver dag. På en skikkelig måte.

Flere byer i Norge har møtt denne utfordringa på en anna måte enn Trondheim: Oslo, Bergen, Kristiansand, Porsgrunn. Ingen melder om økt tilstrømming av fattige tilreisende på grunn av tilgang til overnatting eller sanitærbrakker.

Jeg ber om at det holder seg kaldt i Trondheim

I forrige uke så vi på Dagsrevyen en ordfører i Grenland som var djupt rysta over at sanitærbrakka de hadde stilt opp, blei brukt til overnatting. Det var langt utenfor det han kunne forestille seg mennesker klarte, og han så sitt eget varme hus stå i grell kontrast.

Jeg sitter i den etter hvert varme bilen min. Er glad for at den viser -6,5 ute.
Så kjører jeg heim og fyrer opp for unger og katter. Og ber om at det holder seg kaldt i Trondheim, og om å få sove godt.

Relaterte blogginnlegg: