Nettbrett for eldre, Oslos avtale om trygghetsalarmtjeneste skal anbudsutsettes denne våren, GPS-sporing er på vei inn i demensomsorgen. Hvordan organisere hjemmetjenestene for en best mulig utnyttelse av Oslos velferdsteknologiske installasjoner?
“Bystyret ber byrådet utrede og vurdere å omorganisere den kommunale hjemmetjenesten i et byomfattende kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle aktørene” (Byrådssak 162.1, pkt 10, 25. sept.2013). Slik heter det i Byrådssak 162.1, pkt 10, 25. sept.2013.
Omorganisere – for å gi like konkurransevilkår. Det lyder som om noen plutselig har funnet igjen verktøykassa fra 2003.
Nye ideer
Offentlig forvaltning har i de senere årene mottatt visjonære styringsdokumenter: “Innovasjon i omsorg” (NoU) og “Morgendagens omsorgstjenester” (St.meld 29) er dokumenter som både varsler pessimistisk om utfordringene velferdsstaten i sin nåværende form står overfor, og optimistisk om hva man har å vinne på å nytenke ideer og organisasjonsformer. Det lanseres ideer om nye boformer, teknologiutvikling, en helsetjeneste som spiller bedre på lag med seg selv – og sivilsamfunnet, osv.
Min plass i omsorgstjenesten er å få best mulig fasong på en slik ny boform; Kampen Omsorg+. Oslo kommune satser stort på utbygging av Omsorg+; et tilbud som muliggjør mange eldres ønske om å kunne bo lenge i eget hjem. Det er fysisk og mentalt vedlikeholdende å bo hjemme, og husets aktiviteter, kafé, opplevelser, naturlig naboskap, vennskapsdannelser og trygghet, regnes som viktige ressurser for folks trivsel og helse. Omsorg+ er ingen helseinstitusjon, men bidrar på sitt beste til å utsette behov for kostnadskrevende sykehjemsplasser.
Halve sannheten
Vi promoterer den friske og livsbejaende siden av Kampen Omsorg+. Fotografer foreviger spreke eldre i nymotens treningsapparater, og journalistene skriver om 90-åringer som lærer seg å mestre velferdsteknologi og nettbrett, MEN – dette er bare halve sannheten.
Det gjenstår å si at huset ikke ville klart seg en formiddag uten innsatsen fra hjemmetjenesten i Bydel Gamle Oslo. Det å skulle bebo eldre hjemme lengst mulig er en så kompleks ferdighet, at samhandlingen mellom hjemmetjeneste og personalet på Kampen Omsorg+ er det eneste som gjør dette mulig.
En best mulig organisering av alle hjemmetjenesteleverandører i 2014, må formulere krav til hvordan leverandørene skal samhandle med ressursene rundt den hjemmeboende eldre. Hvordan skal informasjon/kommunikasjon skje, hva kan det samarbeides med sivilsamfunnet om, hvordan utnyttes ressursene rundt pasienten best mulig, hvordan kan den enkeltes individuelle behov ivaretas, hvordan håndteres raske behovsendringer – slike spørsmål mener jeg en ny organisering må befatte seg med, og etablere retningslinjer for.
Disse spørsmålene inviterer til en langt mer omfattende og offensiv planprosess, enn kun å utrede vilkår for konkurranse.
Hvordan organiseres hjemmetjenestene for best utnyttelse?
Ved Kampen Omsorg+ prøver Oslo kommune ut velferdsteknologi i de 91 boligene. Dette er spennende og fremtidsrettet utvikling å være i nærheten av, og ved noen anledninger har det også brakt meg til ulike velferdsteknologikonferanser. Det er overraskende folksomt i slike konferanserom, og fra ulikt hold gjentas budskapet om det prosentvise forholdet mellom teknologi og organisering – 20% teknologi og 80% organisering.
Velferdsteknologien er på full fart innover oss; alle nye «Omsorg+»-hus skal inneholde velferdsteknologiløsninger, Oslos avtale om trygghetsalarmtjeneste skal anbudsutsettes denne våren, GPS-sporing er på vei inn i demensomsorgen. Igjen må det spørres; hvordan organiseres hjemmetjenestene for en best mulig utnyttelse av Oslos velferdsteknologiske installasjoner?
Vi må hjelpe hverandre til ikke å havne i en situasjon der det tenkes kortsiktig om hvem som skal sitte i enden av teknologien. Eller enda verre; at konkurransesituasjonen i hjemmetjenesten blir hinderet for å organisere en god utnyttelse av velferdsteknologien – et fremtidens verktøy for å skape trygghet, kvalitet og service til befolkningen, og rasjonell utnyttelse av knappe velferdsressurser.