Unge gravide kvinner selger sex på strøket i Oslo.
Som sosialarbeider på Nadheim, Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, jobber jeg blant annet oppsøkende i prostitusjonsmiljøet i Oslos gater. Etter en kveld på strøket sitter jeg ofte igjen med sterke inntrykk. Tanker og bilder fra møtene med de som selger sex på gata blir med meg videre, og kan dukke opp igjen lenge etterpå.
En kveld treffer jeg og min kollega to unge kvinner fra Øst-Europa i Skippergata. Den ene virker ruset, hun er høyt oppe, synger og roper. Venninnen hysjer på henne. Hun vil fortelle oss noe. Det er ikke så lett å skjønne hva det er, for hun snakker dårlig engelsk. Hun åpner jakka, og viser fram en tydelig kul på magen. Hun er gravid. Hun smiler og ler og viser oss at hun er lykkelig over barnet som skal komme. Samtidig vinker hun til en mulig kunde i en bil bak oss. Jeg merker at vi synker litt sammen begge to, kollegaen min og jeg. Vi smiler til henne, men jeg føler meg lamslått over kontrastene i situasjonen. Glede og forventning over et barn som er på vei. Mor står på gata og selger sex.
Jeg kom til å tenke på denne episoden da vi var ute igjen forrige uke. Vi treffer en ung kvinne som er ukjent for oss. Vi går bort som vi pleier, presenterer oss, tilbyr kondomer og annet utstyr som vi har i sekkene. Hun virker så trist og vi lurer på hva det er. Hun har noe å fortelle. Hun åpner også jakka. Forteller at hun er 2 måneder på vei. Hun skal til Pro – senteret dagen etter for å få hjelp til å ta abort. Du må gjøre det som er best for deg, sier vi, men vet ikke om hun forstår. Pass på deg selv.
Vi snakker mye om å ikke ta opp de tunge tingene når vi går oppsøkende ute. De vi møter trenger å ha skjoldet oppe og være klar for det som kommer. For å tåle å stå i gateprostitusjonen. Være mentalt forberedt på neste kunde. Av og til kommer de sterke følelsene likevel.
Som sosialarbeider vil jeg gjerne støtte, hjelpe og fikse. Men dette er også jobben min. Å romme den andres glede når jeg ikke forstår den. Å tåle den andres sorg når jeg ikke kan lindre den.