Hva ville du følt om du ble ranet på gata eller fikk innbrudd i leiligheten din og forsikringsselskapet nektet å dekke tapet ditt fordi de ikke trodde på deg? Gatejuristen opplever stadig at de få av våre klienter som faktisk er oppmerksomme nok til å tegne forsikring, ikke blir hørt av forsikringsselskapet når uhellet først er ute.
En klient ble nylig brutalt slått ned og ranet. Han hadde blitt fraktet til legevakten og var blitt frastjålet både smykke og klokke. Smykket hadde han arvet etter sin far, og klokken var en julegave han fikk for noen år tilbake. Han trodde likevel han hadde vært føre var og var godt forsikret hos forsikringsselskapet. Han regnet derfor med at han i det minste ville få dekket det økonomiske tapet sitt gjennom dette. For selskapets del var det klart at forholdet var omfattet av forsikringsvilkårene og derfor erstatningsberettiget, men de mente imidlertid at det var like stor sannsynlighet for at eiendelene var mistet som at de var stjålet. Kravet ble derfor avslått.
Etter at våre klienter gang på gang blir nektet erstatning, også i saker som er mer opplagte enn denne, kan man jo begynne å mistenke forsikringsselskapene for bevisst å unnlate å betale ut erstatning fordi man vet at disse menneskene ofte mangler evne til å ta saken videre. Jeg håper jeg tar feil, og at selskapene kun tenker på hva som er god ”business” uavhengig av hvem som er forsikringstaker. Men om antagelsen skulle stemme, innebærer det at de som er ressurssvake og som ikke har kunnskap og krefter til å påklage avgjørelsen, stilles dårligere enn andre. Samtidig innebærer dette at man implisitt sier at rusavhengige er en gruppe mennesker som på grunn av sin livsførsel mangler troverdighet, og som det derfor er greit at har et svakere vern enn andre forsikringstagere. Dette er en tankegang man lett kjenner igjen fra andre områder av samfunnet hvor minoriteter og utsatte grupper blir stigmatisert, nettopp fordi de blir ansett for å være en del av en gruppe med en annen livsførsel enn vår egen.
Man skal selvfølgelig ikke bli naive, og tro at alle alltid har gode hensikter. Dessverre finnes det i alle samfunnslag personer som bidrar til å ødelegge for en hel gruppe, og jo mindre gruppen blir, jo mer ødeleggende er det for alle de andre at én ikke oppfører seg som han bør. Likevel er som regel ens egen last nok i seg selv, om man ikke også skal måtte bære andres og lide for deres handlinger.