«Mamma er sykepleier» skrev lille Emma i en stil på skolen. Førsteklassingen hadde fått i oppgave å fortelle hva mor og far gjør på jobb. «Pappa lager engler.»
Mennesket er skapende vesener. Vi skaper oss forestillinger om hvordan verden er blitt til og har utviklet seg. Vi skaper oss forestillinger om en sjel uten at vi vet hva en sjel er. Noen skaper seg forestillinger om gudevesener som har skapt alt og vet alt. Andre undrer seg, mange kjenner sågar på en lengsel eller uro, et dypt og eksistensielt skrik etter sammenheng. De fleste søker mening og skaper sammenheng etter beste evne.
«Når jeg skaper, skapes jeg»
Lille Emmas forestilling om hva pappa gjør på jobben kunne vært en fantastisk tillitserklæring med filosofisk dybde, men var trolig ikke ment som det. For pappa Rolf lager faktisk engler av glass på jobben og Emma har vært med nok ganger til å vite hva han driver med. Likevel berører Emma noe vi stadig reflekterer rundt, nemlig dette: hva skjer egentlig på Aktivitetshuset Prindsen? Hvilke forestillinger har brukere om huset og hva det skal romme? Hva slags forventninger har våre samarbeidspartnere i det offentlige tjenesteapparat? Kort sagt: hva skapes på Prindsen, bortsett fra glassengler og annen kunsthåndverk?
Vi skapes i relasjon til hverandre. Vi sitter rundt langbordet i stua. Det er tirsdag og tid for vårt ukentlige husmøte. Ett av temaene som skal tas opp er seminaret vi skal holde i anledning husets 15-års jubileum. Arbeidstittel er «Når jeg skaper, skapes jeg». Flere kjente pedagoger skal delta. Men brukerne våre utfordres også, vi driver tross alt med brukermedvirkning: Hva mener de skapes her?
Jeg hadde ventet at det skulle svares glassengler, keramikk, grafikk og annen fin kunst. God mat, god stemning og nye bekjentskaper er også selvskrevne kvaliteter. Men at Ebbe som nesten aldri sier noe i større forsamlinger tar ordet først, overrasker.
«Turene sikrer meg nattesøvnen,» sier han ganske enkelt.
Ikke hva vi gjør, men det som skjer…
Jeg kunne grått av glede. Ebbe hadde forstått at det vi gjør er mindre viktig enn det som skjer. Andre brukere følger opp. Her skapes selvtillit, sier en. Motivasjon! Kunnskap!
Forslagene hagler.
Her skapes familiefølelse. Helse, støtte, mulighet. Fine ganer, ler en annen. Og kunst! Vi må ikke glemme kunsten, sies det også. Ja, konkluderer Eli bestemt, her på huset formes det.
Men vi blir også formet. Og det er bra!
Prosess
Rolf lager engler. Veien dit har gått via et liv i industrien, et hjerneslag som 40-åring, oppdagelsen av et hull i hjertet, rekonvalesens, beinhard fysisk trening, tre års hospitering på Prindsen i NAV-regi, sertifisering som personlig trener og nå ansatt på huset. I mellomtiden har han laget tusenvis av glassengler til glede og inspirasjon for mange, mange medmennesker.
Lille Emma har ingen grunn til å forestille seg noe annet enn at pappa lager engler på jobben. Kanskje har hun forstått mer enn vi aner. Pappa har funnet en sammenheng.