“Jeg lover å hate tyskerne så lenge jeg lever!” sa hun til sin far da han slapp ut av fangenskap. Hva forteller hans svar?
I en konfirmasjonsmiddag i forrige uke ble jeg plassert ved siden av en eldre kvinne jeg ikke kjente fra før. Vi pratet om løst og fast mellom talene, blant annet om alle de vakre bunadene vi så rundt oss. Ragnfrid, som hun het, kunne fortelle at drakten hun bar var fra Ringerike på tross av at hun egentlig var Oslojente, fordi hun hadde blitt satt bort hos en onkel på Hadeland under hele krigen. Hennes far og alle hennes brødre hadde blitt tatt av tyskerne og internert allerede i krigens første år. Dermed levde hun godt men i uvisshet på landet, og så ingen av dem på fem år, fra hun var sju til tolv.
Da hun som tolvåring endelig møtte sin far igjen, hadde Ragnfrid lovet ham at hun aldri skulle slutte å hate tyskerne så lenge hun levde. Farens svar gjorde uutslettelig inntrykk på henne.
“Jenta mi,” hadde faren sagt, “det er ikke slik! Det er ikke derfor vi har deltatt i denne krigen og forsaket så mye.” Faren hadde tatt henne opp og satt henne på fanget. “Tvert i mot, lille venn. Vi har ofret oss for at du og de andre ikke noen gang igjen skal ha grunn til å hate”.
Jeg ble sterkt berørt av historien der jeg satt.
I en tid der mye harme og hat rettes mot fattige tilreisende til Norge; i en tid der utsatte grupper ikke får den hjelpen de bør ha; i en tid der vår egen regjeringen nekter å møte en stillferdig munk som taler om fred men tar i mot en annen tidligere Fredsprisvinner som er president i et land som daglig undertrykker sitt folk og frarøver andre sitt land …
Ikke minst, i en tid der vi med vaiende flagg skal feire vår grunnlovs 200 års dag: la oss mane fram de kvalitetene som gir oss grunn til å være stolte! La oss vise samme klokskap og raushet som Ragnfrids far talte om bare dager etter at han hadde fått igjen sin frihet! Vårt lille land er kanskje ikke verdens midtpunkt og vi oppfattes sikkert som sidrompa, sære og små av mange. Men vi vet mye om hva som er rett og galt. Om tilgivelse, forsoning og nye muligheter. Om omsorg, respekt og rettferdighet.
La oss kle på oss den festdrakten og vise verden hvordan en nasjonaldag skal feires!
God 17. mai!
Siste blogginnlegg på bystemmer: