Svar, historier, håp, drømmer, minner, følelser. Alt dette har teaterstudenter tatt med seg fra samtaler med våre gjester, Vår Frues Folk. De har laga det om. Til monologer. Til musikk. Til sang. Til lys. Til dans. Til en helt spesiell forestilling, som vises søndag kl.18.
Jeg vil skrive folk med stor F.
Jeg vil skrive stor F for Jøran og Stig og Ingun og Dana og Javed og Anne-Maj og Arkadijs og mange fler. Og nå i juli, under Olavsfestdagene i Trondheim, vil du skjønne at det er en heilt spesiell grunn. En grunn som du kan få med deg, du som leser dette. (For egen del, har jeg lass og tonnevis med grunner til å skrive folk med stor F heile året, og nettopp på grunn av disse folka, men nå handler det altså om det spesielle. Bare følg med ut av parentesen.)
Fra samtale til forestilling
Vi fikk se noe her om dagen. Vi fikk se hva som kan skje når teaterstudenter snakker med folk. Når teaterstudenter stiller spørsmål som kanskje aldri er blitt stilt før, ikke på den måten. Eller når vanlige spørsmål blir stilt, men med et anna formål. Og snart kan du se hva svarene blei til også. Som forestillinga «Vår Frues folk», som skal vises under Olavsfestdagene, i Vår Frue kirke, som drives av Kirkens Bymisjon.
For svarene, historiene, håpene, drømmene, minnene, følelsene – alt dette tok studentene med seg fra disse samtalene som de hadde med Folk, Vår Frues Folk. Og de laga det om. Til monologer. Til musikk. Til sang. Til lys. Til dans.
Det dirra i rommet. Det var fortetta. Hvert ord var viktig da Guro snakka. Med lav stemme fortalte hun Inguns og Stigs drøm om et hjem, et eget hjem, om å kunne pakke opp av eskene, sette fram tingene – og gjøre det til et hjem. Og de som hadde delt drømmen var glad. Det var deres drøm. Deres håp. Drømmen fikk stemme. Vi kunne alle se det for oss. Vi var berørt. Og det var uten ironi. Heilt direkte.
Ragnhild, en av studentene, stilte seg opp foran meg, da den lille pressevisninga var over. Hun hadde fortalt om den fine samtalen hun hadde hatt med Dana, ei kvinne som har kommet langveis fra, og hvordan de hadde snakka om sitt lange hår, hvor godt det er å vaske det, og hvor ille det føles når en ikke får det gjort. Jeg var utrolig nysgjerrig – hvordan omdanna hun dette, så det kunne blir del av ei forestilling? Hun lot seg overtale til å la oss høre litt. Så festa Ragnhild blikket i meg og lot monologen komme, om drømmen om en dusj som varer så lenge en vil, til håret er heilt reint. Hun hadde en punch-line jeg ikke vil røpe. Den får være en overraskelse til dere som kommer og ser forestillinga.
«Vår Frues folk» 27. juli klokka 18
Like før hadde Sveinung, en anna av studentene, fortalt at i går kveld hadde han skrevet Jørans sang. Vi fikk han absolutt ikke til å synge, men da han fortalte hva han hadde festa seg med, var Jøran fornøyd. Sveinung hadde oppfatta noe viktig. Og vi kan bare vente på å høre den.
Så nå sitter vi her og venter spent på «Vår Frues folk» 27. juli klokka 18 – mens det er sommer i byen og byen rigger seg til festival. I mellomtida, og alle andre dager, er også Folka her. Og gjør byen vår menneskelig og mangfoldig.
Siste innlegg på hjertegaver-bymisjonen-temp.prod12.dekodes.no/bystemmer: