Forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester er evaluert, og konklusjonen er at det er mindre prostitusjon i gatene. Det er fint, men er dette bevis på at prostituerte har fått det bedre?
Natthjemmet er et av Oslos lavterskeltilbud for kvinner i aktiv rus og prostitusjon. Kvinnene på Natthjemmet har helt siden sexkjøpsloven kom i 2009 hevdet at den har ført til forverring og maktesløshet for dem. De har blitt oppfattet som om de oppfordrer til kriminelle handlinger og ut fra det blitt bortvist. Dette må vi lytte til i den videre debatten.
Forbud er et blindspor
Samtidig vil jeg hevde at en argumentasjon for et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester er et blindspor dersom det er livssituasjonen til sexselgerne man vil bedre. Kvinnene opplever seg stigmatisert fordi sexsalg og sexkjøp blir tabubelagt.
For å skape endring, er det mange tiltak som må til. Da loven ble etablert, ble det også sagt at hjelpetiltak skulle settes inn, både for de som vil ut av prostitusjon og for de som velger å bli. Det er derfor et paradoks at vi på Natthjemmet har opplevd nedskjæringer både fra Helsedirektoratet og Oslo Kommune. Og dette er ikke unikt.
Trygge boliger
I stedet for nedskjæringer trengs det trygge boliger, trygge overnattingssteder på lavterskelnivå, helsehjelp, juridisk bistand og alternative inntektskilder.
For å gi hjelp og bedre livssituasjonen må vi heller ikke fordømme sexsalget og si at kvinnene ikke har noe valg. Noen velger å fortsette selv om de har andre alternativ. Dette valget må også vises respekt.
Tillit og respekt
For kvinnene på Natthjemmet handler det om å bli regnet med og delta i samfunnslivet og debatten. Det å bidra til å danne alternative inntektskilder/aktiviteter og bli vist tillit, er et av de viktigste tiltakene som kan endre livssituasjonen. En forutsetning for endring er å bli møtt med respekt.
Ulike lavterskeltiltak er helt nødvendig for at andre gode tiltak og intensjoner skal virke og for å sikre at rettsikkerheten til den enkelte ivaretas. Alle har behov for forutsigbarhet og stabilitet.