Altfor mange fastleger vil ikke ut.
Noen telefoner kunne man spart seg, blant annet dem til fastlegekontor for å be om sykebesøk. Jeg ringer likevel, rykker med tellerskritt fremover i køen, og får omsider kontorets portvokter i tale:
«Jeg ringer fra Kampen Omsorg+. Her har vi en dame på 96 som er tett i pusten og varm i panna. Hun er for dårlig til å reise ut, kan fastlegen komme?»
«Dessverre, fastlegen har ikke anledning, du må ringe legevakt».
Ved Oslo Legevakt spørres det rutinemessig om fastlege er kontaktet, men virkelighetens verden bringer dem raskt til fokus på pasienten. Grundige spørsmål danner grunnlag for faglig avgjørelser og samtalen avsluttes med forsikring om at lege kommer, det kan ta tid, det er mange på lista, det kjøres ut klokka 16, ring tilbake ved forverring.
Ti timer senere kommer legevakten. Legen kjenner ikke pasientens sykehistorie, ei heller hvilke ressurser det er mulig å mobilisere i omgivelsene. Slik det fremstår, må gamle Alma til sykehus. Ved midnatt vinker nattevakten ambulansen avgårde.
Sitter fast på legekontoret
Før jeg skriver mer, vil jeg gi Oslo Legevakt all ære. Den er en av verdens beste og en uunnværlig ressurs for oss som arbeider i hjemmebasert omsorg.
Politiske føringer peker mot at eldre skal bo hjemme lengst mulig, leve sunt, aktivt, og motta nødvendige velferdstjenester i hjemmet. Alle som jobber innen eldreomsorg utfordres spesielt til å ta ansvar for å fremme slik utvikling.
En sentral bidragsyter for å ivareta eldrebefolkningens helse er imidlertid lite markant tilstede, eller sitter så fast på legekontoret at andre må overta både ansvaret og administrasjonen.
Fastlegeforskriften sier i §23:
«Fastlegen skal gi tilbud om hjemmebesøk til egne listeinnbyggere:
a) som på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte til konsultasjon på legekontoret eller
b) når dette anses nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp.»
Kommunene lønner legene med et årlig tilskudd på 421 kroner per pasient på fastlegelista. I Oslo har 28 leger mellom 2000 og 2499 listepasienter. Når så mange deler en lege, bør folk helst holde seg friske.
Regnet ut fra et normalt arbeidsår gir dette bare rundt 40 minutter til hver pasient, gitt at pasientene veksler i døra og legen ikke bruker tid på noe annet.
Kunnskap går tapt
Det er fristende å gå mer inn på hvor ekskluderende fulle pasientlister virker, men jeg vil heller vende oppmerksomheten mot hvor viktig det er å få legen med i samarbeidet rundt syke hjemmeboende.
Kunnskapen om pasientens sykdomshistorie er sentral i alle konsultasjoner, og for eldre snakker vi gjerne om «samsykdommer» – flere sykdommer samtidig. Dersom Oslo Legevakt skal ha fastlegerollen for flertallet av syke hjemmeboende, går denne verdifulle kunnskapen tapt i vurderingene.
Må under offentlig kvalitetskontroll
I arbeidet med å utvikle innovative eldreomsorgstjenester for fremtiden, bidra til å vedlikeholde eldres funksjoner og styrke muligheten for selvhjulpenhet, savner jeg tydelige krav til fastlegens ansvar og plikter når sykdom oppstår.
I mange år har jeg vært vitne til ansvarsunndragelse på dette området. Nå tar jeg til orde for at fastleger blir underlagt offentlig kvalitetskontroll av praksisen de tilbyr sine eldste og sykeste pasienter. Prioriteres det ikke legeressurser til denne pasientgruppen, kan vel fastlegens tilskudd anvendes bedre i andre tiltak?
Les også: