I Bergens Tidende 27.august står det på førstesiden «Beskylder Bymisjonen for å skape rusproblemer i sentrum». Det er en interessant påstand …
Artikkelen i Bergens Tidende gir også et inntrykk av at Kirkens Bymisjon kjøper eiendommer i stor stil i Bergen. Vi eier to små hus av til sammen 10 adresser. Det er ikke store beholdningen på monopolbrettet. Men saken handler altså om Vågsbunnen og Kirkens Bymisjons arbeid der.
Hva tenker vi i Kirkens Bymisjon om dette?
Vi forstår bekymringen fra næringsdrivende og beboere i Bergen sentrum. Vi erkjenner at en del rusbrukere er i området fordi vi har to lavterskeltilbud der. Men samtidig er dette et problem som er større en Kirkens Bymisjon – det er et samfunnsproblem.
Antallet rusavhengige er høyt. Halvparten av våre brukere er innenfor LAR. Disse har dessverre et sidemisbruk og oppsøker miljøet. De er synlige. De er bergensere – født og oppvokst i byen. Ett sted må de med lite penger og mye tid, ofte syke og utslåtte, oppholde seg.
Vi ønsker å være der folk er
Vi har drøftet utfordringen i Vågsbunnen og konsekvensen av stengingen av Nygårdsparken. Vi har landet på at vi skal være der det er behov. Så lenge det er folk i Vågsbunnen som trenger omsorg og våre tilbud, vil vi være der.
Se tv-innslag i Bergens Tidende: – Vi er veldig spent
Men Kirkens Bymisjon er ikke gift med Vågsbunnen og for all tid bundet til å være der med de to lavterskeltiltakene. Dersom vi i samarbeid med kommunen og andre aktører ser at målgruppen kan hjelpes på annen måte et annet sted, er vi åpen for det. Vi mener likevel at kommunen i sin ruspolitiske handlingsplan bør etablere et Mottaks- og oppfølgingssentre (MO-senter) i Bergenhus bydel.
Ta ansvar sammen
I Bergenhus bydel ligger så godt som alle midlertidige botilbud (Indremisjonshjemmet, Bakkegaten, Sandviken pensjonat m.fl). De mest utsatte bor her. I tillegg er det mange kommunale boliger, først og fremst i Sandviken. Det er gåavstand til sentrum. Derfor mener vi kommunen bør etablere et MO-senter i sentrum – ikke nødvendigvis i Vågsbunnen – men det kan være der om det er åpning for det. Velger man et annet sted, vil det uansett bli motstand – det er nesten en naturlov – ingen vil ha et MO- senter i nabolaget. Vi må som byråd Lund har sagt, alle være med å ta belastningen med å tåle rusbrukere i vår nærhet og sammen ta ansvar for å gjøre hverdagen bedre for dem.
Nødvendige tilbud
I vårt arbeid har vi fokus på helsehjelp. Vi møter folk der de er og følger dem dit de bør være for behandling og hjelp. Vi deler ut næringsriktig mat og hindrer at helsen blir dårligere. Dessuten er vi tilgjengelig med oppsøkende rettshjelp for dem som opplever at de aldri blir hørt eller trodd. Vi bistår i saker som har vært en byrde for, og livet kan bli litt lettere å leve for noen. Vi ser folkene og snakker med dem og ønsker at de skal kjenne seg velkommen og respektert. De har behov for fellesskap som alle andre.
Ensomhet er et problem for mange. Må dette skje i Vågsbunnen? – Nei, selvfølgelig ikke, men det er der de har funnet sitt sted i mange år og der de også møtes i dag. Så får vi se hva som skjer når den gamle nyheten om at Nedre Korskirkealmenning skal rustes opp, realiseres i 2015, og gjør tilgjengeligheten annerledes.
Vil spille på lag med kommunen
Kirkens Bymisjon har ikke vært negativ til stenging av Nygårdsparken og politiets arbeid med å rydde opp. Vi vil spille med så godt vi kan i samarbeid med kommunen for å få folk til å bruke MO-sentrene. Og vi vil gjøre det vi kan for å ha et godt forhold til naboer og næringsdrivende i området. Vi ser ulikt på løsningene og behovene. Det er en utfordring, men vi vil prøve å bidra slik vi gjør i dag. Vi rydder i området hver dag, går oppsøkende, prøver å påvirke adferden gjennom våre personlige relasjoner til folk, ha kirken åpen med lys og varme og hjelpe de utsatte i området. Ingen av oss vet hvordan situasjonen i Vågsbunnen ville vært uten dette tilbud.
Vi håper det skal være mulig å finne rom for alle.