2013 blir et valgår der fine ord som verdighetsgaranti for eldre og satsing på eldreomsorg igjen vil prege nyhetsbildet. Min utfordring til byrådet i Oslo er at de også i år heier fram gode, nye tilbud for personer med demens, både hjemmeboende og de som må bo på institusjon.
Demens-sykdommer er en av vår tids store folkehelseutfordringer. Mange av oss vil som eldre oppleve at våre muligheter til å fungere i dagliglivet reduseres, på grunn av nedsatt kognitivt funksjonsnivå. Forvirring og frykt er nærliggende reaksjoner, samt sorg over det vi mister. Demens-sykdommer rammer ikke bare de eldste. Når demens gjør seg gjeldende hos personer midt i 40-årene, er det lett å forstå at det medfører en livskrise. Men uavhengig av når sykdommen inntreffer, medfører den stor belastning både for den som rammes direkte og for de pårørende. Det må satses tungt på omsorg for personer med demens, både for å bistå de som er berørt i dag, og for å møte den økningen av demens som vil komme av at vi stadig lever lengre og at andelen eldre i befolkningen vokser.
Enkle grep nytter
Enkle grep kan gjøre hverdagen bedre, både for den som er direkte rammet, og for de som står nær vedkommende. I Kirkens Bymisjon arbeider vi kontinuerlig for å møte mennesker med demens, samt deres pårørende, på stadig bedre måter. Vi ønsker at våre ideer og positive erfaringer skal være tilgjengelig for andre, slik at flest mulig kan få god hjelp. Når et miljø i Troms nå vil starte ”Bevegelse fra hjertet” etter modell av et bymisjonsprosjekt i Oslo, er det strålende. Når Pårørendeskolen har fått statlig medvind og gjøres landsdekkende, er det en stor glede.
Jeg skulle ønske at vi i Oslo kunne satse mye sterkere på gode tilbud for hjemmeboende personer med demens. Enkle tiltak som kan avlaste pårørende, stimulere og ivareta den som er syk, og som samtidig fører til at folk kan bli boende lengre hjemme uten behov for institusjonsplass. Vår erfaring er at det her er store udekkede behov. Både personene med demens og deres nærmeste, lider unødvendig mye fordi vi som samfunn ikke evner å legge forholdene bedre til rette.
Og hva skjer med Grønn omsorg i storbyen?
Grønn omsorg i storbyen er et glimrende eksempel på et godt fungerende tiltak for hjemmeboende personer med demens. På Skjerven gård i Maridalen har seks personer et tilbud tre dager i uka, sammen med gårdbrukerekteparet Tori og Jon Ivar Bakke. Med mange dyr på gården og naturen rett utenfor døra, ligger forholdene til rette for en aktiv og stimulerende hverdag. Tiltaket er en pionér i Oslo-sammenheng. Oslo kommune har bidratt med 1 million i året i prosjektperioden. En svært rimelig kostnad, sammenlignet med institusjonsplasser.
Derfor er det fortvilende at vi må bruke mye tid og krefter på å overbevise Oslo kommune om at dette er et tiltak for framtida. Hittil har vi ikke lykkes. Vi har selv garantert for drift fram til sommeren, mens Oslo kommune har varslet at de vil stenge tilskuddskranen 30. april.
Baklengs inn i framtida
2013 blir et valgår der fine ord som verdighetsgaranti for eldre og satsing på eldreomsorg igjen vil prege nyhetsbildet. Min utfordring til byrådet i Oslo er at de også i år heier fram gode, nye tilbud for personer med demens, både hjemmeboende og de som må bo på institusjon. Når byrådet nå ber om at Grønn omsorg i storbyen legges ned, er det å gå baklengs inn i framtida. Vi ser behovet hver dag i arbeidet, staten ber kommunene om å satse på slike tilbud fordi behovet er stort, og Oslo-byrådet svarer at tiltaket ikke er prioritert. Forstå det den som kan.
Jeg lover at jeg som leder for Kirkens Bymisjon denne våren skal føre en politisk kamp for å øke og ikke redusere tilbudet til hjemmeboende demente. Første steg går ut på å sikre og utvikle Grønn omsorg i storbyen. Da trenger vi politikere som erkjenner behovet, og som handler i tråd med dette.
Videre lover jeg å holde leserne på hjertegaver-bymisjonen-temp.prod12.dekodes.no/bystemmer oppdatert på hvordan denne politiske kampen utvikler seg.
