I går hadde vi litterær kafé på Ammerudhjemmet. Foranledningen var prosjektet Å få henge som en dråpe – kreativ skriving for eldre mennesker. Tiden var inne for å få presentert deltakernes egne tanker og historier. For enkelte var det nok en opplevelse av å gjenoppdage seg selv og finne tilbake til eget liv – for en stakket stund.
Gårdagens kaféopplevelse var storveis. Både de pårørende, de ansatte, de frivillige og deltakerne selv satt lydhøre da skrivekunstlærerne deklamerte de utvalgte tekstene. Man kunne se at de aktuelle deltakerne ble rankere i ryggen da akkurat deres tekst ble lest opp. Gjenkjennelsen av sin egen historie eller eget minne kunne spontant komme til uttrykk i ansiktet – som et smil – som en tankefull mine. For en kort stund var det flere av dem som gjenoppdaget seg selv:
Læreren sa på skolen…
…han Johnny gjør aldri noe gærent, han.
Det dem ikke så, kan dem ikke laste meg for.
Når jeg krabba under gjerdet og stjal plommer og pærer:
Har fått dem av en dame, sa jeg. En snill dame, sa jeg.
Mor var religiøs, hun var pinsevenn.
Far var arbeidsledig og en stor drukkenbolt.
Og jeg var en stor tyv.
Mann, 86 år
Skrivegruppa har hele tiden vært drevet av to forfattere. Over en periode på fem til ti uker, samler de deltagere fra døgnavdelingene på sykehjemmet. Målet er:
«…å la den enkelte ta i bruk og utvikle sin mentale forflytningskraft. Denne kan brukes til å forflytte seg til helt andre steder, være en annen person, en annen gjenstand i et helt annet landskap. Den kan også brukes til å gå inn i minner og viktige hendelser i fortid eller til å se for seg fremtiden.» Dette skrev prosjektleder Eli Sol Vallersnes i sin første søknad om prosjektmidler.
Kirkens Bymisjon har siden våren 2009 gjennomført kurs i kreativ skriving for eldre. På Ammerudhjemmet kom vi i gang med en egen skrivegruppe allerede høsten samme år. De erfaringene vi har gjort oss så langt tilsier at dette er en god måte å drive erindringsarbeid på:
«Gjennom minnearbeidet konstruerer jeg sammenheng og kontinuitet i livet mitt, jeg lar livet fremstå som en sammenhengende bane med begynnelse, forløp og foreløpig slutt.» (Gibbens 1991, Harré og Gillett 1994)