Duften av deilig julemat svevde over bordene, og nærmere 120 av byens fineste folk hadde funnet veien hit: hjemløse, fattige tilreisende, folk i nabolaget.
I går kveld var det gjestebud i Kirkens Bymisjon, julegjestebud! Rommet var pynta til fest, lange bord med hvite duker, fint bestikk og sirlig bretta servietter. De på kjøkkenet hadde sammen med 30 frivillige holdt på hele dagen og gjort i stand.
Her var mennesker med mange ulike livserfaringer, med ulike kulturbakgrunner. Likevel gikk praten livlig og stemningen var høy. Så satt vi i gang vår egen versjon av «Gjør døren høy», før maten ble servert rundt bordene.
Det fineste jeg veit
Gjestebudet er en julefest med gudstjeneste som ramme, inspirert av Lukas-evangeliets fortelling om det store gjestebudet (Lukas 14).
Under middagen er det både nattverd og lystenning, og vi har med oss noen fine musikere som spiller vakker musikk.
Gjestebudet er det fineste jeg veit om i arbeidet som gateprest. Folk spør i flere uker om det blir no’ gjestebud i år også, og sier at de gleder seg. Jeg ser igjen mange fra gata, noen som jeg kanskje ikke har sett på en stund.
Hun skulle sove ute
Jeg har vært på mange gjestebud. Hvert eneste ett byr på mange sterke møter. Jeg husker særlig en dame som jeg tok farvel med etter endt gjestebud. Hun takket så varmt for en fin stund, at det var høydepunktet i jula. Så viste hun meg soveposen sin, hun skulle sove ute.
Vi ble stille, jeg kjente en dyp maktesløshet. Likevel, hun ga uttrykk for at timene på gjestebudet hadde gitt henne en varmende opplevelse hun ville leve lenge på.
Selv om gjestebudet bare varer et par timer, ga det kanskje likevel et glimt av gudsrike, det himmelsk måltid der alle er samlet rundt bordet.
PS: Kirkens Bymisjons juleaksjon «Gled en som gruer seg til jul» er i gang. Send sms GLEDE til 2490 (80,-). Da gir du to middager. På forhånd tusen takk!
Les også:
- — «Politiet fant kafegjesten vår død i leiligheten samme dag som vi meldte vår bekymring»
- — «Den ukjente gjesten fikk oppmerksomhet fordi han ikke klarte å holde på maten. Det ble starten på en ny hverdag.»
