Å ta seg tid til gode samtaler, stille de vanskelige spørsmålene og lytte etter hvordan andre har det, er den grunnleggende holdningen vi tror på når vi møter mennesker som ringer krisetelefonen vår.
Det siste året har selvmord blitt mye omtalt i media. Det har vært en del fokus på psykisk helsevern, men også enkeltfortellinger som Lene Marlin som stod fram med sin egen historie. Adresseavisen skrev sommeren 2014 om 423 selvmord blant mennesker som allerede er fanget opp av helsevesenet. Det høres mye ut, men det er dessverre et kjent faktum i fagmiljøene. For den som står utenfor kan man kanskje kjenne på et sinne overfor behandlerne, men de aller fleste har både vilje til og ønske om å avdekke selvmordsfare. Likevel viser tallene at dette er svært krevende.
At fagfolk har den nødvendige kompetansen må vi kunne forvente, men vi kan ikke forvente at de kan avverge alle selvmord i psykiatrien. Dessuten skjer fortsatt de fleste selvmord uten at mennesker har vært i kontakt med psykisk helsevern. I 2013 ble det registrert 569 selvmord i Norge. I tillegg kommer mørketallene som sannsynligvis er mellom 5 og 25%.
Kan vi prøve å snu på det og heller spørre hva hver enkelt kan gjøre? For det handler om mennesker som vi omgås til daglig. Plutselig er en borte. Når den tomme stolen står der er det for sent å gjøre noe. Smerten pårørende bærer er vanskelig å fatte for den som ikke har prøvd det selv.
Kirkens Bymisjon drifter Kirkens SOS-sentre flere steder i Norge. Det å ta seg tid til gode samtaler, stille de vanskelige spørsmålene og lytte etter hvordan andre har det, er den grunnleggende holdningen vi i Kirkens SOS tror på.
Det handler om å være medmenneske. Alle kan være det – i sine egne sammenhenger. Den som tenker at de også har ressurser til å gjøre noe for andre kan ta kontakt med oss i Kirkens SOS. Der er det frivillige som kurses i samtalemetodikk og krisehåndtering. Det er en oppgave som “vanlige folk” klarer.
Er dette noe du kan bidra med gjennom frivillig innsats? Les mer og send inn søknadsskjema her
Bystemmer er Kirkens Bymisjons blogg, les flere innlegg her:
- — «Rashed kom til oss på Helsesenteret for papirløse for første gang i 2012. Her forteller jeg deg hans sterke historie.»
- — «Noen ganger lyder et spørsmål så enkelt at det kan være vanskelig å oppfatte alvoret i det du blir bedt om å svare på. Som dette finurlige spørsmålet fra en liten og urolig kropp.»