Mary var sint, redd og fortvilet. Hun våknet om natten av fæle mareritt og fryktet hva som ville skje fordi hun ikke lenger betalte gjelden sin. «You people can never understand», sa hun. Nå er hun borte.
På Nadheim, Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, gir vi bistand til folk som er utsatt for menneskehandel, utnyttet i prostitusjon.
Vi hjelper dem til trygg bolig gjennom Rosa-prosjektet, setter dem i kontakt med advokat og følger dem til politiet for å søke om refleksjonsperiode, som er en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. En periode som skal brukes til å tenke over om man ønsker å samarbeide med politiet, altså anmelde og dele informasjon om bakmenn.
Mary var redd
Det er en mannsstemme som svarer når jeg prøver å ringe henne: «Mary – hvem er det?».
– Beklager, feil nummer, sier jeg og legger på. Jeg skjønner at hun er borte.
Det er en stund siden Mary fikk avslag på videre opphold etter at hennes seks måneders refleksjonsperiode var over. Kanskje hadde hun ikke informasjon å dele med politiet, kanskje var hun redd for å gi dem det hun hadde. Jeg kjente Mary litt. Jeg vet at hun er redd.
Mary er redd for juju. Mary gikk gjennom et såkalt juju-ritual med en lokal religiøs leder før hun reiste fra Nigeria. Det var personen som skulle hjelpe henne til et nytt og bedre liv i Europa, som tok henne med dit.
– Du aner ikke hvor skummelt og farlig dette stedet er, sa hun til meg.
Som betingelse for hjelpen måtte hun sverge på å gjøre alt personen sa hun skulle gjøre. Og drømmen om et nytt liv i Europa er overveldende stor og sterk.
– Jeg våkner om natta med fæle mareritt, fortalte hun meg. – Jeg er så redd, jeg får ikke sove. Jeg tenker på alt det grusomme som kommer til å skje fordi jeg ikke betaler gjelden min lenger.
– Hva gjør du da, når du blir så redd? spurte jeg henne.
– Jeg ber og leser Bibelen, svarte hun. For Mary er også kristen.
Drømmer om å bli artist
Mary drømmer om å bli artist. Første gang jeg besøkte henne på rommet der hun bodde, sang hun for meg. Hun og jeg og hennes stemme i dette rommet.
Kirkens Bymisjon har mange frivillige som ønsker å gjøre en innsats for folk som lever vanskelige liv. Vi fant en ung kvinne som også er interessert i sang. De hadde mange fine møter, hvor de øvde inn sanger sammen. De hadde også en opptreden på en av Nadheims mange sosiale sammenkomster for brukere.
Jeg vet det kan være tøft å stå i relasjon til mennesker som lever så vanskelige liv som det Mary gjør. Jeg sa til den frivillige at hun kunne komme til meg hvis det var noe hun trengte å snakke om. Etter hvert kom hun med noe hun grublet på: «Jeg forstår ikke hvordan Mary kan velge å være her».
Drømte om trygghet
For Mary er også mor. Hun har en liten datter i Nigeria, som hun holdt kontakt med på Skype. Mary fortalte meg hvor farlig Nigeria er.
– Det er så utrygt, folk blir drept uten grunn, sa hun.
Hun drømte om trygghet og frihet for seg og datteren. Det er kanskje svaret. Det er vanskelig å forstå for oss som aldri har levd på den måten. Hun sa det til meg også: «you people can never understand»!
Mary er sint. Hun lurte på hva slags hjelp jeg mente hun fikk i dette landet. Seks måneders opphold, for så å sendes tilbake til en situasjon verre enn noensinne? Større gjeld, sint bakmann. Fortvilelsen var stor.
Siste gang jeg snakket med henne, oppholdt hun seg ulovlig her. Nå er hun borte.
Les også: