Ingen er bare det du ser. Mannen som minner om min egen bestefar har vært hjemløs i ti år.
Egil har blitt observert jevnlig på Oslo S så lenge Kirkens Bymisjon har vært tilstede på stasjonsområdet. Det er snart fem år. Egil har alltid gått alene. Han minner meg om min egen bestefar, fornuftig kledd og med rent og kjemmet hår. I hendene bærer han poser fra ulike butikker. Alle ser nye ut, han passer på å bytte de ut ofte. For forbipasserende ser Egil trolig ut som en reisende som har handlet i Karl Johans gate. Sannheten er at Egil har vært hjemløs i mange år.
Snikende angst
Vi har sett ham på stasjonen uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Vi har forsøkt å ta kontakt, men har alltid blitt avvist. Fram til i høst. Denne menneskeskye mannen har ikke forholdt seg til noen på mange år. Men han er sliten. Det krever for mye å forholde seg til NAV og det øvrige hjelpeapparatet alene, og han trenger hjelp.
Sakte men sikkert har han blitt varmere i trøya. Nå kommer han innom oss et par ganger i uken. Sitter aldri ned, men han smiler av og til. Kan le av en vits. Takker for hjelpen. Og forteller små drypp om seg selv: Oppvekst i Bergen, jobb i militæret, og den snikende angsten – den som gjør at han ikke har orket å forholde seg til noen.
Jeg tenker ofte på hvor vanskelig det kan være å be om hjelp. Først skal du innrømme til deg selv at du ikke mestrer livet på egen hånd, og deretter må du innrømme det til et annet menneske. Det krever mye mot. For noen kan det ta opptil ti år før de våger å fortelle det.
Når man ikke makter å gå alene
Vi som jobber på «Sporet», som er navnet på Kirkens Bymisjons tiltak på Oslo S, går oppsøkende på stasjonen, tar kontakt med folk og inviterer til lokalet vårt. Vi møter mange i tilsvarende situasjon som Egil. Vi tilbyr samtaler, råd og veiledning, og forteller at vi gjerne blir med til hjelpeapparatet. Vi ønsker å gå sammen med folk som ikke makter å gå alene.
I høst fikk vi lov til å gå sammen med Egil. Vi fulgte han til NAV, hjalp til med søknader og papirarbeid, og ble med på visninger. Snart skal Egil få flytte inn i sin egen bolig. Et sted der han kan nyte alderdommen i gode og trygge omgivelser. Et sted der Egil kan få sette fra seg plastposene for godt.
Bystemmer.no er Kirkens Bymisjons blogg, les flere innlegg her:
- — «Jeg har ikke rusproblemer, jeg havnet i fattigdomsfella da jeg mista jobben. Men nå har jeg fått ny jobb. En jobb som knuser myter – hver dag.»
- — «Kan vi risikere en fremtid med flere tapte ungdom?»
- — «Thomas bor ute, er kreftsyk og trenger behandling og medisiner mot sterke smerter. Problemet er at han ikke er norsk.»