Hjelpen som norske myndigheter tilbyr ofre for menneskehandel, oppleves ikke som relevant. Derfor tør få søke hjelp til å bryte ut av menneskehandelen.
NRKs dokumentarprogram Brennpunkt sendte 14. april et program om menneskehandel med prostitusjon som utnyttelsesform. Gjennom historiene til fire kvinner som har vært utsatt for menneskehandel, blant annet i Norge, setter programmet fingeren på det manglende samsvaret mellom situasjonen til en del menneskehandelsofre og tilbudet om hjelp og beskyttelse som norske myndigheter tilbyr.
Mange ofre for menneskehandel har vært utsatt for grove krenkelser over lang tid, og gjerne i ulike land. Mange har erfaringer som har satt varige og dype spor. Mange er traumatisert.
Menneskehandel er ofte organisert på en komplisert måte, med bakmannsapparat i flere land. Bistanden til ofre for menneskehandel er ulik fra land til land, og for de som søker bistand er det ofte tilfeldig hvilket land de søker bistand i.
Dersom Norge ønsker å delta i bekjempelsen av menneskehandel på en mer offensiv måte enn i dag, er det avgjørende at ofrene som søker bistand får varig og forutsigbar hjelp. Slik er det ikke i dag.
Blir sendt i retur
Hjelpen man får er som regel midlertidig, og ofrene ender ofte opp med tilbud om bistand til retur, enten til opprinnelseslandet, eller til landet der man først har søkt om asyl.
Dermed blir ofrene ofte sendt tilbake til et land de ikke har særlig tilknytning til. Det kan også godt være at det er bakmannsapparatet som har organisert asylsøknaden.
Mange ønsker ikke retur til opprinnelseslandet eller til landet man har asylsøknad i. «Valget» blir derfor gjerne prostitusjon i andre land, eller retur med fare for retraffickering.
Les også: Nadheim fulgte opp 53 ofre for menneskehandel i fjor
Mer fokus på ofrene
Regjeringen skal i 2015 utarbeide en ny handlingsplan mot menneskehandel. Jeg håper at den nye planen får et langt sterkere fokus på ofrenes situasjon.
Hva skal til for å bryte ut av menneskehandelen? Hvilken bistand trenger ofrene? Dette må være de sentrale spørsmålene en stiller seg, og bygger planen på.
Det vi vet i dag er at tilbud om midlertidig hjelp og tilbud om retur ikke treffer. Når hjelpen ikke oppleves som relevant, vil få bryte ut av menneskehandelen, og få søke hjelp.
Vil bare leve et normalt liv
Jeg håper regjeringen merker seg kritikken som kom fram i Brennpunkt fra representanten fra den italienske hjelpeorganisasjonen, og tenker langt mer offensivt for å gi ofre for menneskehandel forutsigbar og langvarig bistand der de søker hjelp.
De fleste ønsker å leve et normalt liv i et trygt land. Det er vel ikke helt urimelig krav, særlig med tanke på hva mange av ofrene har vært gjennom?