Noen barn straffes uten å gjort noe galt og bærer sin del av byrden ved at mamma eller pappa sitter i fengsel. I Norge gjelder det mellom 6000 og 9000 barn.
Det er knyttet mye skyld og skam til det å ha mamma eller pappa i fengsel. Innsattes barn er en sammensatt gruppe der barnets alder, utviklingsnivå og tilknytning til den soningsdømte varierer. For de fleste barn er det en stor sorg at foreldrene blir fengslet, og for noen er det både en sorg og en lettelse.
Mange foreldre velger ikke å fortelle barna at mamma eller pappa er i fengsel. De er redde for at kunnskap om fengslingen vil skade barna. Men barn trenger en forklaring på hvorfor mamma eller pappa er borte. Noen forteller barna historier, som at pappa er på ferie eller jobber i utlandet. Barn tror gjerne at problemer i familien skyldes dem selv.
Skyldfølelsen reduseres ved å gi en ærlig forklaring på hva som har skjedd. Det er viktig å hjelpe barnet til å forstå skillet mellom handling og person. Det er lov å være glad i pappa selv om han har gjort noe som er forbudt.
Les artikkel på bymisjon.no: Dødshemmelig: Pappa er i fengsel
«Noen forteller barna historier,
som at pappa er på ferie eller jobber i utlandet»
Alvorlige lovbrudd skaper mange ofre. Den domfelte må ta ansvaret for at de pårørende settes i en vanskelig situasjon. Det er likevel et samfunnsansvar å støtte dem som uforskyldt rammes av straffen. Tiltak for å bedre situasjonen for barn av innsatte kan ha betydning for tilbakeføringsarbeidet. Vegen til et kriminalitetsfritt liv etter gjennomført soning lettes ved at man legger til rette for at innsatte så langt mulig kan opprettholde sin omsorgsrolle.
Når mamma eller pappa er i fengsel, kan barnet holde kontakt med den innsatte forelderen via besøk i fengselet, permisjon, telefon og brev. Fengslenes type og sikkerhetsnivå har betydning for kontaktmulighetene. Mange vegrer seg mot å ta barnet med i fengselet. Hvordan vil barnet oppleve et lite barnevennlig besøksforhold, kort besøkstid og lang reisevei? Et økende antall utenlandske innsatte med barn som ikke bor i Norge gjør behovet for gode besøksforhold enda mer påtrengende.
«Mange vegrer seg mot å ta barnet med i fengselet»
Kriminalomsorgens samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig for barns møte med kriminalomsorgen. Organisasjoner som Røde Kors, Foreningen for Fangers Pårørende og Sanitetsforeningens veiledningssenter for pårørende gjør et viktig arbeid for å lette situasjonen for innsattes barn.
Kirkens Bymisjon tilrettelegger for samvær mellom barn og fengslede foreldre ved Myrsnipa samværssted. Her kan barna spille spill, tegne, lese bok, bygge med Lego, eller bare være sammen. Myrsnipa skal sørge for at barnet har det bra sammen med mamma eller pappa.
Myndighetene har besluttet at det i år skal etableres en barneansvarlig ved alle fengsler i Norge. Sammen med bedrede besøksforhold vil dette bidra til å normalisere forholdet mellom innsattes barn og deres forelder i fengsel.
Vi får håpe sorgen også lindres.
Les også: