Kjenner du den gode følelsen av å være i driv? Å være så oppslukt av noe at du glemmer alt rundt deg i noen salige øyeblikk? Slik hadde jeg det da jeg løp. Jeg var til stede her og nå, og glemte fortid og fremtid. Men en dag sa UDI jeg måtte stoppe.
Jeg er en løper fra Etiopia.
Jeg kom til Norge som politisk flyktning for 10 år siden. Trusselen hjemme var stor, noe som preget meg sterkt. Mange ting pågikk inni meg. Samtidig som jeg fryktet for livet mitt, savnet jeg familien og var bekymret for fremtiden.
Jeg kom til Norge fra et annerledes land. I hjemlandet mitt er jeg fremdeles truet. Det er konsekvensen av at jeg sto opp for det jeg trodde på; demokrati. Da jeg flyktet fra diktaturet i Etiopia, løp jeg for livet. Jeg løp for å leve.
UDI stoppet meg
Som asylsøker mistet jeg alt jeg var glad i, men kroppen og hodet kunne ingen ta fra meg. Jeg prøvde gjøre gode ting, så jeg fortsatte å løpe. På Bislett Stadion kunne jeg løpe med andre. Jeg var i driv. Til tider glemte jeg fortid, fremtid og alt det kompliserte rundt situasjonen min. Det gjorde godt for hodet.
Etterhvert som jeg fikk nye bekjentskap, fikk jeg også arbeid. Da kunne jeg forsørge meg selv, og kunne til og med betale skatt! Alt dette ga meg styrke til å vente. Men en dag stoppet UDI meg.
Den utålelige ventetiden
Ifølge UDI var løpingen negativ for søknaden. Jeg gjorde ikke noe galt, men de stilte spørsmålstegn til at jeg var i stand til å løpe. For meg betydde det god mental helse. For dem betydde det at jeg var for sterk.
De stoppet meg, og de tok fra meg arbeidstillatelsen. Nå kan jeg ikke bidra til landet jeg har oppholdt meg i, i over 10 år. Blir jeg glemt? Snart har jeg ikke mer styrke igjen. Da de stoppet meg, stoppet de også livsgnisten. Livet på asylmottak er vanskelig å holde ut. Jeg skulle ønske de kunne la meg få løpe og arbeide mens jeg ventet.
Leve, ikke bare overleve
Flere asylsøkere har ventet like lenge som meg, og lengre. På mottak føler vi oss isolert. Jeg håper ventetiden en dag tar slutt, og at vi som er truet på livet i vårt hjemland kan få beskyttelsen vi trenger. Da vil jeg løpe igjen. Ikke for å overleve, men for å leve livet og være i driv.
______________
Denne teksten er fortalt til en ansatt ved Kirkens Bymisjons ressurssenter, Batteriet, som har skrevet den ned. Mannen som fortaller, har bodd på asylmottak i over 10 år. Ifølge Forening for etiopiske asylsøkere i Norge har 500-600 asylsøkere ventet like lenge, eller lengre, på en ny vurdering av saken sin. Disse menneskene venter som papirløse uten rettigheter.
UDI (2014) anslår at tallet på papirløse i Norge er omtrent 31.200 (et gjennomsnitt mellom det laveste estimatet, 18.100, og det høyeste, 56.000), men det er veldig vanskelig å vite sikkert hvor mange personer det er snakk om. I Europa anslås det å være 1,9-3,8 millioner papirløse.
Les også:
- Ei kvinne ringde 55 fastlegar for å få den kronisk sjuke fireåringen sin inn på ei liste – utan resultat.
- Jeg vil fortelle deg om Rashed, en papirløs og syk mann i Norge