Barneombud Anne Lindboe krever at kvinner må bruke langtidsvirkende prevensjon for å få LAR-behandling. Jeg håper hun er modig nok til å trekke forslaget.
Kjære barneombud! Du er en sterk og tydelig talsperson for barna våre. Det trenger de. Barn som av ulike grunner får en dårlig start på livet, vil ofte være preget av dette gjennom hele livsløpet – det er jeg en av dem som kan underskrive på.
De barna som blir oppdaget – og som får hjelp – vil ofte få den støtten de trenger for å kunne møte resten av livets utfordringer og klare seg greit – som folk flest.
Vil gi barna en annen start på livet
Noen av barna vi oppdager gjennom arbeidet i Kirkens Bymisjons døgnåpne helseklinikk 24SJU, er barn av rusavhengige mødre (og fedre). For disse barna er det mødrene som oppdager dem først – hun oppdager at hun er gravid. Ofte har hun selv så vidt overlevd en barndom med mishandling og overgrep og vet hva det betyr.
Hun vil at hennes barn skal få en annen start på livet. Hun tar de kontakter som er nødvendig og legger seg inn til behandling. Hun er rusavhengig og må ha hjelp av medikamenter for å klare behandlingen gjennom graviditeten, men hun prøver å trappe ned og ta så lite medikamenter hun bare kan, fordi hun vet at barnet hennes vil slite med abstinensplager når det blir født.
Hun har mye kunnskap og er godt informert om hvordan hennes medikamentbruk påvirket barnet gjennom graviditeten. Hun er glad for at hun har hjelpere og eksperter rundt seg som kan gjøre det best mulig for barnet i de første levemånedene.
Fødes med skader
Det er rundt 40 barn i året her i landet som fødes med disse abstinensplagene. Forskning viser at de klarer seg godt dersom de får den nødvendige hjelpen de første månedene.
Det er rundt 600 barn som fødes hvert år med alkoholskader. Dette er skader som er irreversible. I tillegg er det flere barn som fødes med medikamentskader som ingen på forhånd er kjent med. Mor (og/eller far) har brukt medikamenter uten at dette er registrert. Det kan være lovlig foreskrevne medikamenter som fastlegen skriver ut – eller det kan være en mor (eller far) med et alvorlig rusavhengighetsproblem, men som ellers lever i sosiale omgivelser hvor denne avhengigheten har vært mulig å skjule for omverdenen. Som oftest har de heller ikke selv erkjent at de har et alvorlig avhengighetsproblem.
Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er at alle barn med risiko for å bli påført skader allerede i mors liv skulle vært oppdaget og bli tilbudt den hjelp som er mulig for å minimalisere denne starten på livet. Her har spesielt fastleger og helsesøstre et stort ansvar – og en stor oppgave.
Farlig utspill
Dessverre er barneombudets utspill denne gangen både stigmatiserende og farlig. Hun vil knytte tvang til en gruppe mødre som allerede er godt informert og som allerede tar et stort ansvar for barnet de bærer på – barna får hjelp.
Med denne tvangen risikerer vi at de ikke lenger tør å ta dette ansvaret. Men ikke minst risikerer vi at alle de mødrene (og fedrene), som ikke oppdages eller ønsker å bli oppdaget, kryper enda lenger inn i skapene sine. Og det er den gruppen vi – og Barneombudet – må bruke alle mulige ressurser på å nå. Og for å nå dem, må vi vise at vi tror på at de både vil og ønsker å ta dette ansvaret.
Det er mye vondt og vanskelig vi gjerne skulle ha forbudt, men vi må virkelig tenke over konsekvensene for både enkeltindivider, grupper og samfunn!
Jeg håper, kjære Barneombud, at du er modig nok til å trekke ditt forslag.