Den velkledde mannen nektet først å ta i mot pengene, da en gruppe hjemløse, som tjener til livets opphold på gata, begynte å tømme lommene for å hjelpe ham. Så ombestemte han seg.
Ung, velstelt og velkledd. Nå står han tydelig fortvilet foran Oslo S og forteller at han kom til Norge for fire dager sider i søken etter arbeid. Han har oppsøkt flere steder, men ikke funnet noe, opplevelsen har vært tøffere enn det han var forberedt på. Nå ønsker han bare å reise hjem. Men han har brukt opp alle pengene sine på reise og oppholdet i Norge, og verken politiet eller andre han har vært i kontakt med kan hjelpe ham.
Jeg hører mannens historie og tar frem telefonen min i intens søken etter mulige instanser vi kan henvende oss til på mannens vegne. NAV, UDI, politiets utlendingsenhet, den rumenske ambassaden… Imens står min kollega, Raluca, og snakker rolig med den unge mannen. Med blokk og penn i hånden gir hun ham adresser og kontaktopplysninger til steder drevet av Kirkens Bymisjon, samt andre organisasjoner og frivillige, som han kan oppsøke for mat, ly og praktisk informasjon.
Han faller utenfor velferdsapparatet siden han ikke har jobb i Norge.
Kronerulling
Samtidig begynner det å samle seg flere og flere rundt mannen. Kvinner og menn vi kjenner fra vårt arbeid på gata. De er fattige tilreisende som stort sett tjener til livets opphold gjennom tigging og annet gatearbeid.
De hører mannens historie og begynner å tilby ham penger. Den unge mannen nekter – han skal ikke ta i mot deres penger og han skal heller ikke tigge. I begynnelsen er han også litt tilbakeholden i kontakten med gatefolket som har kommet til. Mens pengene stadig holdes frem, holder han på sitt.
Jeg er forholdsvis ny i jobben og spør om ikke mannen har spart nok penger til hjemturen før han kommer hit? «Han har ingen penger å spare», svarer kollegaen min kontant. Jeg skjønner at hun vet hva hun snakker om.
Det samler seg etter hvert flere og flere rundt Raluca og mannen. Jeg og to andre medarbeiderne fra Kirkens Bymisjons veiledningssenter på Oslo S, Sporet, står og ser på situasjonen fra utsiden.
Tømmer lommene
‘You must accept help from the community, it’s your only choice’, sier kollegaen min Raluca. Mannen forstår etter hvert at han ikke har andre utveier og åpner hendene sine.
På kort tid holder han 160 kroner i hånda. En mann ga ham alt han hadde i lomma, 60 kr, hele dagens tiggerlønn. Et par hundrelapper til, så har han nok til å reise hjem.
‘I told you, we help eachother, that’s how we are’, sier min rumenske kollega Raluca med den største selvfølgelighet.