Hvorfor krever Kvinnegruppa Ottar å legge ned prostitusjonstiltak som gjør en forskjell – for kvinner?
Det har rast rundt debatten om årets 8. mars feiring, der Ottar har fått gjennomslag for parolen der de krever å legge ned det offentlige prostitusjonstiltaket Pro Sentret. Men tyngre krefter står bak, og derfor er debatten interessant. Nadheim – senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, har 30 års erfaring i prostitusjonsfeltet, det samme har Pro Sentret snart.
Marielle Leraand, leder av kvinnegruppa Ottar i Oslo, argumenterer med at ” .. Norge mangler i dag gode hjelpetiltak som har som målsetting å få kvinner (og menn) ut av prostitusjon.”
Kritikken av Pro Sentret kunne like godt vært rettet mot Nadheim. Leder av Pro Sentret, Bjørg Norli, sier at ”Pro Sentert er imot prostitusjon”. Nadheim sier i vår visjon at ”Nadheim ønsker seg et samfunn der det finnes reelle alternativer til prostitusjon.” Pro Sentret og Nadheim er landets to største prostitusjonstiltak.
Ønsker ikke å selge sex
Kritikken fra Ottar er grovt urettferdig, og bommer stygt. Mange av brukerne ved Nadheim og Pro Sentret ønsker ikke å selge sex. De ønsker seg ut av prostitusjon. Begge sentrene sier de ønsker å arbeide med brukerne ut i fra deres egne målsettinger. Så hvorfor sender vi dem da ikke ut av prostitusjon og inn i arbeid skole og utdanning?
Mange i våre brukergrupper har svært sammensatte og komplekse livssituasjoner. De fleste er utenlandske. For å sitere vår egen årsmelding (som kommer neste uke): ”Mange av våre utenlandske brukere ønsker seg ut av prostitusjon, men favnes ikke av den norske velferdsstaten. Dørene er av migrasjonspolitiske årsaker stengt med hengelås. De har ikke tilgang til bistand fra NAV i forhold til bolig, arbeid eller økonomisk støtte. De har få alternativer til prostitusjon, men sitter med forsørgerbyrder og gjeld.”
Migrasjonspolitikk
I denne hardt prøvede situasjonen gjør Pro Sentert og Nadheim alt vi kan for å bedre en svært presset hverdag for våre brukere. Men vi kan ikke trylle. Og selv om Nadheim er en del av Bymisjonen, og forankret i en gudstro, tror ikke vi at så store undere kan skje at kvinner og menn i prostitusjon blir prioritert framfor migrasjonspolitiske hensyn. Dette burde uroe Ottar, og venstresida i et 8.mars-tog. Vi trenger ikke billig agitasjon mot dem som faktisk prøver å utgjøre en forskjell.