I lys av oppmerksomheten rundt oppstarten av 24SJU: Vi hilser debatten om lover, regelverk og politikernes handlingsrom i tildelingssaker, velkommen.
Det siste døgnet har det vært mye oppmerksomhet rundt hvordan penger ble bevilget til prosjektet 24SJU i 2009. Både tildelingsrutiner og habilitetsspørsmål knyttet til daværende helseminister har blitt problematisert. I Kveldsnytt på Nrk1 svarte lederen for kontroll- og konstitusjonskomiteen på stortinget at de nå vil se på saken. Tildelingen gjorde det mulig for oss i Kirkens Bymisjon å starte og drive et omfattende, døgnåpent helsetilbud for mennesker med problemer i skjæringspunktet rus / psykiatri, et gatenært åpent tilbud med svært kvalifisert helsepersonell.
Viktig med åpenhet
Det er bra at det fokuseres på tildelingsrutiner. Gjennom de siste årene har det vært en økende bevissthet rundt dette. Det må selvsagt være full åpenhet rundt hvordan offentlige tildelinger skjer. En slik åpenhet er viktig for å sikre at enhver tildeling skjer i tråd med gjeldende regelverk.
Fra Kirkens Bymisjons side hilser vi derfor debatten om lover, regelverk og politikernes handlingsrom i tildelingssaker, velkommen. Det er ubetinget positivt med tydelighet og åpenhet rundt dette, både når det gjelder regelverk og tildelinger.
Regelverket for tildelinger
Da vi i 2009 ble bedt om å starte det arbeidet som senere fikk navnet 24SJU, tok vi i de påfølgende samtalene opp at det ikke måtte kunne reises tvil om at regelverket ble fulgt ved denne tildelingen. Svaret vi fikk var at dette var avklart, og at tildelingen skjedde på riktig måte. Når kontroll- og konstitusjonskomiteen nå vil se på saken, er det bra. Dermed sikrer vi at erfaringene fra denne saken kan føre til læring.
Habilitet
Samtidig i 2009 var det kjent for alle involverte at helseministerens daværende kone var ansatt som leder for Pårørendeskolen, et byomfattende kurs- og kontaktarbeid for pårørende og helsepersonell i demensomsorgen. Hun var og er dermed én av ca. 40 virksomhetsledere i vår organisasjon. Verken faglig eller organisatorisk var hun i nærheten av rusfeltet i vårt arbeid. Hun har aldri vært en del av den sentrale ledelsen i vår organisasjon med over 1100 ansatte. Hennes stilling ble på ingen måte påvirket av tildeling eller ikke tildeling til 24SJU. Fra vår side tok vi habilitetsspørsmålet opp med både helseministeren og hans departement tidlig i 2009. Fra begge hold fikk vi klare meldinger om at habiliteten var vurdert og klarert.
Både i denne saken og ved alle andre tilskudd er det for øvrig departementet / ministeren som har ansvar for å se til at regelverket ved tildelinger blir fulgt, og at habiliteten er klarert.
Behovet var og er tilstede
De bevilgede pengene gikk altså til helsetilbudet 24SJU. I tillegg gikk en mindre andel til prosjektet OPTRA i regi av Kirkens Bymisjon i Bergen. Helsedirektoratet ga forskningsinstitusjonen SIRUS i oppdrag å evaluere prosjektet. Rapporten vil foreligge i juni i år. Det hersker liten tvil om at arbeidet har vært viktig for mange brukere, og at behovet for et slikt tilbud både var og er tilstede. Bruken av midlene har vært i tråd med de tildelingene som har skjedd, og prosjektet har hele tiden, i tråd med oppdraget, blitt fulgt tett av en samarbeidsgruppe med representanter for Oslo kommune, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Sør-Øst og Politiet.
Veien videre
Når 24SJU har blitt videreført ved en egen post på statsbudsjettet, er det samtidig sagt at endelig avgjørelse om framtida etter 2012 vil bli tatt etter at SIRUS har avsluttet evalueringen. Det er i skrivende stund uklart hva som er veien videre. Det viktigste er utvilsomt at brukerne, også i fortsettelsen, får det tilbudet de har behov for. Kirkens Bymisjons rolle i det videre arbeidet er av underordnet betydning, selv om vi absolutt ønsker å videreføre arbeidet og bygge videre på erfaringene fra prosjektperioden.
Det solide, kompetente fagmiljøet som er etablert på 24SJU, vil ha mye å bidra med videre. Da Kirkens Bymisjon ble bedt om å starte et slikt arbeid ved inngangen til 2009, oppfattet vi at dette oppdraget var i forlengelsen av et konsept vi hadde beskrevet i en søknad noen måneder tidligere, kalt ”Huset”. Nettopp det at vi så raskt kunne snu oss rundt og få et arbeid på beina, med høykvalifisert personell, oppfattet vi som en sentral del av begrunnelsen i departementet. Midlene vi mottok ble altså ikke brukt til noe helt annet, slik enkelte medier beskriver, men til en videreutvikling og noe mer enn det vi først søkte om.
Åpenhet er en helt sentral verdi i samspillet mellom ”sånne som oss” og offentlige myndigheter. Ideelle organisasjoner er avhengig av god og riktig myndighetskontakt for å kunne utføre sitt viktige arbeid. Vårt arbeid er dessuten avhengig av tillit og støtte fra mange andre kilder, som private givere, fond og legater, næringsliv m.fl. Myndighetene er samtidig avhengig av god kontakt med ideelle organisasjoner, som står for en vesentlig del av velferdstilbudet i Norge. Vi skjuler ikke at vi prøver å påvirke politiske beslutninger og prioriteringer. Tvert i mot har vi det nedfelt som en del av vårt oppdrag. Vi vil være politiske, men uten partipolitiske bindinger. Våre erfaringer i møte med ulike sårbare grupper i samfunnet, fortjener å bli omsatt til politikk for å komme de det gjelder til gode.
Kontinuerlig på leting etter nye muligheter
Vi står fortsatt inne for måten vi møtte helseministerens henvendelse på i 2009. Vi sjekket ut temaer som habilitet og tildelingsrutiner, selv om dette primært er departementets ansvar. For øvrig var vi mest opptatt av at vi gjennom denne satsingen kunne starte et arbeid som vi lenge hadde ønsket å etablere, noe vi visste at det var behov for. Vi er kontinuerlig på leting etter muligheter til å gjøre mer og bedre arbeid enn det vi gjør i dag, for å møte menneskelig nød i byen. Slik både vi og en rekke andre organisasjoner har gjort opp gjennom historien. Visjonen til Kirkens Bymisjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. I den visjonen ligger drivkraften for vårt arbeid.