Hva må vi ha for å leve? Hva er livsviktig når alderdommen kommer? Vi trenger en eldreomsorg som bryter isolasjon, som tør å være glad i, og som våger nærhet. Det er i møte med andre vi blir til – også som gamle.
Alderdommen vil komme til å behandle oss like forskjellig som vi er. For noen er den preget av takknemlighet for det som har vært, tid med barnebarna og fin form.-For andreandre kommer en fase i livet berørt av sorg, savn og tap av funksjoner. For hjemmeboende eldre mennesker er dette en sårbar tid og en ganske vanlig erfaring. Dette er en gruppe som står i fare for å bli isolerte og ensomme i sine hjem, eller i trappene og bak gardinene i sine leiligheter hvor det en gang var et yrende liv. Dette kan vi som samfunn gjøre noe med. Med god tilrettelegging kan eldre i en slik trusselsituasjon restarte en ny vår som kan bli meningsfull mot alle odds.
Hvor skulle Vera (93) bodd, om ikke på Kampen omsorg+? Enken er klar og orientert, men ustø og helt avhengig av rullator. En sønn i Amerika og en datter i Bergen. Leiligheten hun og mannen har delt gjennom en mannsalder lå i 4. etasje uten heis. Dagens høydepunkt var de ti minuttene hjemmesykepleien kom innom om morgenen med medisiner og småprat. Det reduserte synet gjorde TV-apparatet uaktuelt, men Vera liker å høre på radio. Lyden gav en opplevelse av liv rundt seg, og musikk har alltid vært kjært for den gamle danserinnen.
Farlig ensomhet
«Vera» er en kombinasjon mellom mange av beboerne våre og et klassisk eksempel. Det er de som ikke lenger klarer å bo i den stille leiligheten med høye terskler og trapper uten heis. Særlig eldre kan få et begrenset sosialt liv, fordi ektefelle, venner og bekjente faller fra. Aldersprosessen bringer også med seg tap av fysisk funksjon. Noen føler seg alene og blir ensomme. Studier har vist at både sosial isolasjon og ensomhet er knyttet til økt risiko for alvorlige sykdommer som hjerte-karsykdommer og demens, og tidlig død. Isolasjon dehumaniserer oss, fordi menneskets verdi blir bekreftet gjennom relasjoner med andre. Det er i møte med andre mennesker vi blir til.
Vi jobber i eldreomsorgen og med folk, fordi vi er glad i eldre folk. Kirkens Bymisjons signatur er å ha med oss sjøl på jobb og jobbe med hele oss. Ved å jobbe så personlig kommer vi tett på folk og folk kommer tett inn på oss. De man er tett på og mye sammen med, tåler vi mer av, blir mer tålmodige med, blir vi glad i. Beboerne på Kampen omsorg + møter ansatte som tør å bli glad i, tør å gå inn i samtaler, som orker å bli med ned i mørket eller ut på dansegulvet.
Nærmiljø å puste i
Det fleste av oss tenker kanskje ikke så mye over hva nærmiljøet vi bor i betyr for oss. Hvordan møter med folk, oversikt og tilgjengelighet skaper trygghet og sammenheng i hverdagen vår. Vårt kultur- og aktivitetstilbud på Kampen omsorg+, er nettopp tilbud- noe de beboerne selv kan velge seg inn i, eller ut av. Når husets beliggenhet i tillegg ligger i en bratt bakke mellom Jordal og Tøyen i Oslo, må vi fasilitere et nærmiljø med korte avstander, heis og lave terskler for å gjøre det lettere å velge seg inn i et fellesskap. Vi må skape et miljø som kan kompensere for tapene og som vi kan puste i. Et av våre mål er at det mest sentrale i et menneskes liv skal være mulig å oppsøke innomhus selv om helsen skranter. Dette handler om å skape naturlige møtepunkter mellom folk, sikre næringsrik og god mat, gjøre det mulig å trene, oppsøke servicetilbud, kultur, venner, digital veiledning, etc. Når vi i tillegg åpner oss mot nærmiljøet på Kampen kan spennende ting skje. Noe kan vi planlegge og jobbe målrettet for, andre ting bare skjer naturlig (som når Tussi, vårt besøks-esel, labber inn til resepsjonen og spiser av eplenepå disken).
Være til nytte
Det er et menneskelig behov å få være til nytte. Noe av det fineste som skjer hos oss er når mennesker på slutten av sitt liv får bety noe for andre. Enten for en medbeboer eller for en ungdom fra nærmiljøet.
Her er takhøyden stor, lufta frisk og dørene åpner seg
automatisk.
Velkommen inn!