Svarteper er et tradisjonelt og underholdende kortspill i Norge. Vi bruker også Svarteper i dagligtale som et uttrykk for at noen blir sittende igjen med regningen eller bli den tapende part. Er guttene i ferd med å tape i spillet om mestring av skolehverdagen?
De senere årene har stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager. Økningen har vært størst blant jenter, men gutter også rapporterer i økende grad om slike plager. Mange ungdommer knytter symptomene på psykiske helseplager til opplevd stress og press. Ungdommene sier at stress kjennes i følelsene, i tankene og i kroppen.
Stengte dører
I Oslo-skolen oppgir 66 prosent av ungdomsskoleelevene at de trives godt på skolen. Men hele 15 prosent oppgir at de er mye plaget av depressive symptomer, og nesten 1 av 10 elever oppgir at de ofte blir plaget, ertet eller frosset ut av andre. Samtidig melder mange helsesøstre at de i økende grad må avvise ungdom som sliter fordi de selv er overbelastet. De har rett og slett ikke tid, og barna møter ofte en stengt dør når de søker hjelp.
ROBUST er Kirkens Bymisjons forebyggende tilbud til barn og unge i skolealder og deres familier som strever med konflikter, bekymringer eller problemer av ulik art. Vi erfarer en økning i antall henvendelser fra år til år, noe som bekymrer oss. Men, det er noe som bekymrer oss mer enn dette.
Krav
Flere yngre gutter enn tidligere forteller om sitt tidlige møte med opplevde krav om å passe inn. Tendensen fra foregående år om at det stadig kommer flere henvendelser som gjelder gutter i barneskolen, ser vi enda tydeligere dette året. Utestengning, ensomhet, opplevelsen av å skille seg ut faglig, interesse- eller utseendemessig er problemer flere gutter nå helt ned i 8-9 års alder presenterer. De omtaler seg selv som dumme og at det kjennes uoverkommelig å tilfredsstille kravene skolen stiller. De sammenligner seg med andre i klasserommet. De forstår ikke leken ute, og får ingen hjelp til å forstå. Problemet kan opptre som vondt i magen, sinne og andre følelsesutbrudd. Det påvirker naturlig nok både guttene selv, klassekamerater og skolen. I tillegg har vi sett at samarbeidet mellom foreldre og lærere settes på prøve.
Kjønnsforskjeller
Det er vanskelig å ikke se dette i sammenheng med et skolesystem som ikke tilrettelegger godt nok for de yngre guttene. Våre erfaringer her er i samsvar med artikler og forskning fra pedagogiske tidsskrifter, og som er tematisert i den nylig fremlagte rapporten fra Stoltenberg-utvalget sin rapport om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (NOU 2019: 3). Medlemmene i ekspertutvalget er enige om at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp er en samfunnsutfordring som krever politiske tiltak. Men de plasserer i for stor grad ansvaret på at gutta ikke er modne nok til å møte skolens forventninger. Er det virkelig gutters umodenhet som er problemet?
Nei, slik kan det umulig være. På ROBUST møter vi ikke skolevegrere, men barn og unge som har gode grunner for ikke å gå på skolen. Vi møter ikke gutter med sinneproblematikk, men barn som ikke har like lett for en teoripreget skolehverdag eller som lever under vanskelige forhold. Vi ser ikke urolige gutter, men en skolehverdag som ikke har ressurser til å ivareta individuelle forskjeller.
Eksperter i egne liv
Vår tilnærming er å betrakte barn og unge som kloke. Som konsulenter og som eksperter på sitt eget liv. Vi ber dem fortelle oss hva som er viktig for dem. Vi ber dem hjelpe oss å forstå.
Når vi møter gutter med nysgjerrighet, når vi tar dem på alvor, lytter til og tror på dem så blir vi slått av hvilken klokskap og ferdigheter som bor i dem. Vi møter dem ikke som gutter som skulle feile eller mangle noe. Gjennom slike samtaler blir deres kompetanse tydeligere – også for dem selv. Dette løfter og styrker dem.
Etter mine fire første måneder som virksomhetsleder ved ROBUST spør jeg meg – vil vi virkelig ha det slik at guttene sitter igjen med Svarteper allerede i barneskolen? Nei. Vi har en etisk og moralsk forpliktelse til å fremme at alle barn og unge, men kanskje spesielt gutter, gis større rom for å snakke mer om hvordan de har det. Også i Osloskolen.