Chatvert: «Hei og velkommen til chatten.»
Innskriver: «Hei. Mamma er i fengsel og skal være der ett helt år».
Chatvert: «Har mammaen din vært lenge i fengsel?»
Innskriver: «Hun har vært der i 3 måneder nå. Jeg savner henne veldig 🙁 Hun er den jeg pleier å gå til når jeg trenger å snakke, og det å snakke på telefonen føler jeg ikke er det samme.»
Chatvert: «Jeg forstår godt at du savner mammaen din og at det ikke er det samme å snakke på telefonen. Har du pleid å besøke henne?»
Innskriver: «Ja, onkel og jeg har vært på besøk hver uke men nå går ikke det lenger på grunn av korona. Jeg lurer på hvordan mamma har det nå. Kunne ønske jeg kunne møtt henne og gitt henne en klem.»
Hver uke har vi samtaler med flere hundre barn og unge på chatten, ifengsel.no. Mange forteller om et stort savn etter den forelderen som er i fengsel. En forelder, mamma eller pappa, er for de fleste en av de nærmeste – eller den nærmeste. Omsorg og følelser opphører ikke dersom mamma eller pappa kommer i fengsel.
For tiden er det lite og annerledes kontakt med venner, besteforeldre og andre nære. Mennesker vi er glad i og som betyr mye for oss. Vi vet heller ikke når vi kan ses igjen, men vi kan snakke sammen på telefon, se hverandre via Face Time eller sende en melding – akkurat når vi føler for det. Mange tusen barn og ungdom har til enhver tid en av sine foreldre i fengsel. Under korona-epidemien er ingen fengsler åpne for besøk, og ingen aner når man kan treffes igjen. De innsatte har også begrenset telefontid, og mange får ikke ringt barna mer enn en gang i uka. Da dukker det opp mange spørsmål, bekymringer og usikkerhet. Det hører jeg fra barn og ungdom som tar kontakt på chatten. «Er mamma trygg i fengselet?» «Har pappa det bra?» «Hva skjer om pappa blir smittet av korona? Kommer han til å få hjelp på sykehuset?» «Kan pappa dø i fengselet?»
Mange har noen de kan snakke åpent med om vonde tanker, bekymringer, uro, redsel og den krevende situasjonen vi står i alle sammen – akkurat nå. Når man har en mamma eller pappa i fengsel, er ikke det noen selvfølge, det er fortsatt mye skam og tabu knyttet til det å ha et familiemedlem i fengsel. Det er mange som går helt alene og bærer på mengder av bekymring. Flere ungdommer jeg har chattet med, forteller at de sliter veldig med å konsentrere seg, fordi de tenker så mye på mamma eller pappa som er i fengsel. Til oss på chatten kan de skrive anonymt, det er ingen som får vite om det, ingen av oss vet heller hvem innskriveren er. Flere forteller at dette er første gangen de snakker om det til noen andre utenfor den aller nærmeste familie.
Det er veldig vondt å bekymre seg – å savne noen man er glad i. Jeg opplever at chatten ifengsel.no, bidrar til at barn og ungdom som tar kontakt kjenner seg litt mindre alene. I nå-situasjonen, som vi ikke vet når endres, er de aller fleste barn og ungdom hjemme – uten det vanlige nettverket sitt, uten lærere, helsesykepleiere, trenere, slekt og venner. Da kan en chattetjeneste hjelpe litt, barna og ungdommene får noen trygge voksne de kan dele sine bekymringer og sin uro med.
Vi kan dessverre ikke få hjulpet barn og ungdom med å gi mamma eller pappa en klem nå, men vi kan i hvert fall vise at vi bryr oss og vi kan lytte. Har du en mamma eller pappa i fengsel? Da håper jeg du tar kontakt med oss. Du er ikke alene.