Hvem passer på at det går bra med fosterfamilien? For fosterfar «Knut» var den tette oppfølgingen fra Heggelis barnevernskonsulenter avgjørende da han og kona valgte å bli fosterforeldre.
En vanlig uro hos mange kommende fosterforeldre er om de vil få nok støtte og oppfølging fra barnevern og familiekonsulenter når de tar på seg fosterhjemsoppgaven.
Med stadig flere barn som hvert år trenger fosterhjem, blir oppgavene og hjemmene som skal følges opp også stadig flere for det profesjonelle støtteapparatet.
I 2013 var gjennomsnittet 20 barnesaker per konsulent i norske kommuner. En del kommuner hadde opp mot 40, i følge forskning fra NOVA.
Få saker per familierådgiver
– På Heggeli har de færre familier å ta seg av per familierådgiver. Det gjør at de kan ha en tett kontakt med fosterfamiliene, sånn at vi blir veldig godt tatt vare på, sier «Knut». Han er en av fosterforeldrene som har tatt i mot et fosterbarn på oppdrag fra Heggeli.
«Knut» kan ikke la seg intervjue under sitt egentlige navn, fordi fosterbarnet deres har plassering hos dem på hemmelig adresse.
Ikke minst i slike tøffe situasjoner kan det være godt å vite at du har et støtteapparat tilgjengelig, når som helst, som følger med og er der når du trenger noen å rådføre deg med.
Vi opplever det som om vi er del av en stor familie.«Knut», fosterfar i et av Heggelis familiehjem.
Ønsker foreldre med personlig erfaring
Den tryggheten manglet han og kona da de fikk sitt første barn, en adoptivdatter.
– Da vi hadde hentet henne og kom hjem til Norge, opplevde vi at vi ikke hadde noe støtteapparat. Vi måtte klare oss selv.
Adoptivdatteren var 4 ½ da de fikk henne, og han innrømmer at det var tøft innimellom.
– Vi har erfart litt av de samme utfordringene som man finner hos en del fosterbarn, at de kan ha tilknytningsproblemer, at det kan ha skjedd ting i tidligere familieforhold og så videre.
Da de etter hvert ønsket seg et nytt medlem i familien, falt valget på fosterbarn.
Men barnevernet i kommunen syntes det var en ulempe at «Knut» og kona hadde en adoptivdatter fra før.
Det mente derimot ikke Heggeli.
– De syntes tvert i mot at det var positivt, og at det hadde gitt oss så mye erfaring at vi kunne være passende fosterforeldre for Heggeli, forteller «Knut».
Månedlig gruppeveiledning
Etter en del intervjurunder, hjemmebesøk og tilvenningsfase, fikk de et fosterbarn. Og oppdaget raskt den store fordelen med Heggeli:
For i tillegg til at familiehjemmene på Heggeli får opplæring og veiledning av familiekonsulenter som kan ringes når som helst, og som kommer hjem til dem hver 3.uke, har de også månedlig veiledning i grupper med konsulenter og andre fosterforeldre fra Heggeli. Da har de foredrag, gruppearbeid og tar opp ulike tema. Det kan for eksempel handle om prosesser som alle vil møte, som pubertetsproblemer, ny skole, brudd med biologiske foreldre eller lignende.
Det er veldig godt å kunne ha noen andre voksne å snakke med, som vet hva det handler om.«Knut», fosterfar
«Knut» forteller at de samme foreldrene følger hverandre gjennom hele perioden barnet eller ungdommen bor i familiehjemmet. Som oftest mange år.
– Og så kommer det selvsagt nye familier til, og de blir tatt godt i mot. Det er en stor, flott familie.
En gang i året drar fosterforeldrene på samling en helg, der de får påfyll fra eksterne foredragsholdere og får litt nye tanker.
– Selv om det til tider kan føles mye, er det likevel positivt, fordi oppfølgingen er så god, påpeker «Knut».
Heggeli er der alltid
–Vi pleier å si at vi går med dem, sier Kristin Bjerke.
Miljøterapeuten på Heggeli setter seg stadig vekk i bilen, og tar turen hjem til et av familiehjemmene hun har ansvar for å følge opp.
Der prater hun med fosterforeldrene, møter kanskje også barnet, og holder tett kontakt for å vite hvordan alt går.
Det er når barnet har fått tildelt en fosterfamilie at oppfølgingen fra oss virkelig begynner.Kristin Bjerke, familiekonsulent for Heggeli Familiehjem
– Vi skal ikke være et forstyrrende element, tilknytningen skal være i fosterhjemmet mellom barnet og fosterforeldrene, men vi viser at vi er der. Alltid.
– De går med barna – og vi går med fosterforeldrene. Vi følger med, vi er tett på og vi slipper ikke taket.
Alltid to konsulenter på saken
De første seks månedene har Heggeli-kontakten og fosterforeldrene veiledningssamtale hver fjortende dag. Da kommer enten fosterforeldrene til Heggeli, eller konsulenten drar hjem til familien.
Etter seks måneder skjer samtalen hver tredje uke. Og sånn forblir det i årene fremover, men med personlig tilpasning til hver familie.
–Noen trenger å snakkes oftere enn hver tredje uke, og da er det bare å ta en telefon, sende en mail – eller møte oss.
Kristin Bjerke mener styrken i modellen på Heggeli er at fosterforeldrene bare er tilknyttet ett tilbud.
– Samtidig er vi alltid to konsulenter inne i saken, så hvis en er opptatt, kan den andre svare. Og det er godt for oss konsulenter også å kunne støtte oss til hverandre.
Barna beholder Heggeli
Og den tette Heggeli-oppfølgingen er ikke forbeholdt fosterforeldrene.
For når de er på samling med andre fosterforeldre, er fosterbarna tilbake på avlastning på Heggeli.
– Barn som bor i vanlige familier, drar jo gjerne på tur til besteforeldre, onkler og tanter. Når fosterbarna kommer til Heggeli, er de på et kjent sted der de treffer barn de er venner med og voksne de har gode relasjoner til, forklarer Kristin Bjerke.
Om somrene drar alle barna på leir til Hudøy feriekoloni på Tjøme, og kommer solbrune og erfaringsrike tilbake til sine fosterfamilier.
Hjerterom i mange år
Konsulentene på Heggeli kjenner barnet og familien godt og er trygge støttespillere å ha i møte med barnevern, skole, PP-tjeneste, Bup og rettsvesen. «Knut» mener det vitner om mye tillit at staben på Heggeli har vært den samme i mange år.
– De er kloke mennesker som betyr så mye for så mange. Jeg har bare gode ting å si om Heggeli, for der er det mye hjerterom.
Lurer du på hvilke barn som kommer til Heggeli? Les mer her.