Her skaper de både jobb og gaver med mening

Kasserte vinflasker blir til vaser, vannkarafler og lysholdere. I et gammelt industrilokale i Haugesund har tidligere rusavhengige startet gründervirksomhet med suksess.

 

– På lørdag kommer 400 stykker til et arrangement her. Og alle skal ha champagne. Det blir mange flasker til dere det!

Restaurantsjef ved Scandic Maritim hotell i Haugesund, Aslak Askeland, smiler til Mai Sætre mens han lemper tomflasker over bardisken.

Sætre, som er deltaker i arbeidstilbudet I Jobb Haugesund, nikker fornøyd. 400 champagnedrikkende gjester betyr mellom åtti og hundre fine, tykkbunnede flasker. For henne lyder det like søtt som å sprette champagnekorker gjør for andre.

De to, Sætre og Askeland, kjenner hverandre godt. Her, ved bryggekanten, plukker Sætre opp ukas fangst med flasker hver mandag. Så frakter hun dem til et industrilokale utenfor byen, der arbeidskameratene venter.

– Dette er rett og slett et kjempebra prosjekt, sier restaurantsjef Askeland om hvorfor hotellet gir bort tomgodset sitt.

– Og når organisasjoner gjør så kjekke ting, da må vi støtte det. Dette er jo bra for hele byen vår.

Tryller søppel til design

Akkurat hva er det som er «så kjekt» at Askeland står og skryter av Kirkens Bymisjon? Svaret finnes en liten kjøretur ut fra bysentrum i Haugesund, i et gammelt industriområde.

Her, på et om lag tolv kvadratmeters rom, omringet av flasker, vaskebaljer og maskiner, har Sætre og fire andre mennesker arbeidsplassen sin. Hver dag, eller noen dager i uka, kommer de på jobb i dette bygget – for å gjøre søppel til design.

Vinflasker, champagneflasker og spritflasker. Alt som klirrer av glass og har flaskeform er velkomment inn. Ut kommer et resultat som allerede er så etterspurt at de ikke får produsert nok: Designproduktet Dråpe.

– Vi har ferdigstilt 150 flasker hver uke de siste ukene. Og vi har fått en enkelt bestilling på over 1.000 vaser som skal bli ferdig før jul. Så for øyeblikket er vi midlertidig utsolgt i nettbutikken. Men vi jobber hardt for å snart klare å levere flere igjen, forteller arbeidsleder Arild Andersen.

Vi så at mange hadde stort
potensial de kunne utvikle. Mercedes Aarvik, leder av I Jobb Haugesund

Vase eller vannkaraffel. Eller bare bordpynt. Dråpe er et produkt som kan brukes til mye. Med et klimautslipp som er så og si null. Råmaterialet hentes på hoteller som Scandic Maritim. Eller plukkes fra søppeldunker rundt i byen. Resultatet selges nå i nettbutikken til Kirkens Bymisjon.

Skapte nye jobber

For under ett år siden hadde de fem som nå står i produksjonslokalet ikke mer enn en høvelbenk og en sag. Det er et drøyt år siden de ikke hadde eget lokale og kuttet flasker på en benk utenfor Kirkens Bymisjon. Og litt mer enn ett år siden idéen om Dråpe enda ikke var unnfanget.

– Vi så at det var flere som trengte jobb, og at mange hadde et stort potensial de kunne utvikle, forteller Mercedes Aarvik. Hun er leder av I Jobb Haugesund, et lavterskeltiltak i Kirkens Bymisjon for å få flere rusavhengige ut i jobb.

I fjor satt hun og grublet på hvordan de kunne skape flere jobber til deltakerne. De hadde allerede Engleverkstedet, som lager små glassengler av kasserte vinduer. Men de så at de ikke klarte å fylle behovet for alle som trengte jobb.

Aarvik la hodet i bløt sammen med næringslivs- og kommunikasjonsleder Helene Skeie Østhus. De sendte av gårde en søknad til Extrastiftelsen.

– På det tidspunktet visste vi ikke akkurat hva prosjektet skulle bunne ut i. Men vi visste at vi ville gi deltakerne mer å bryne seg på og en bedre rehabilitering, forklarer Aarvik.

Jeg får så mye igjen av å komme
hit. Når jeg kommer hjem fra jobb
nå, slapper jeg godt avRune Lie, Dråpe-gründer

Ideen om å gjøre flasker om til vaser og karafler ble til i samarbeid med frivillige ressurspersoner som til daglig jobber med design og markedsføring. Veien fra drøm til virkelighet gikk raskt: Ett år og 600.000 kroner i pengestøtte senere var Dråpe en realitet.

Og ikke bare det, men også: En liten suksess. Ikke bare utfra salgstall, men de ansattes egen opplevelse.

– Jeg får så mye igjen av å komme hit. Både at det er gøy. Og at jeg får min sosiale dose. Når jeg kommer hjem fra jobb nå, slapper jeg godt av, forteller Rune Lie, som har vært med fra starten.

Jobb med mening

Rune går på LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) og gjør forefallende arbeid for bedrifter og privatpersoner gjennom prosjektet I Jobb. Men mest av alt går tiden hans med til å være her, i det vesle produksjonslokalet som lager Dråpe.

Hovedjobben er å kutte halsen på flaskene. Vinkelen er viktig. For å få det skrå, pene kuttet, skjæres flaskehalsen i en skarp, førtifemgraders vinkel. Til det bruker Lie en ganske stor maskin med et sagblad – en maskin som sprer så mye lyd ut i rommet at alle må bruke ørepropper eller hørselsvern.

Arbeidsleder Andersen har allerede overlevert Lie ferdig vaskede vinflasker. Nå har han tatt fatt på en av flaskene fra hotell Maritim. Han blir ikke helt fornøyd med første kutt, og tar en ny runde.

Folk har kommet med vinflasker
de har åpnet på bryllupsdagen sin.Arild Andersen, arbeidsleder

– Er det ikke skummelt å håndtere en så stor sag?

– Nei, nei, nei, sier Lie.

Han rister bestemt på hodet. Dette er han vant med. Tross alt har han vært med på å optimalisere hele prosessen fra vasking til kutting til sliping.

– Vi har ikke fått noe gratis. Dette konseptet har vi perfeksjonert. Det har vært mye utfordringer og barnesykdommer underveis, forteller han.

Nytt liv for bryllupsflasken

Prosessen med å lage Dråpe foregår i flere trinn: Først vaskes og skrubbes glassflaskene rene, flaskehalsen kuttes av. Deretter slipes produktet, og finpusses blankt. Så vaskes det igjen. Tilslutt går Dråpe til pakking, der den merkes og legges i en lokaldesignet eske.

Sammen med flasken følger et lite kort, litt mindre enn et postkort. Den forteller historien om flasken, underskrevet av de ansatte: «Bjørn», «Rune», «Mai», og så videre. En personlig hilsen fra en avsender til en mottaker som ikke kjenner hverandre – en slags moderne vri på gamle tiders flaskepost.

Også for mange av dem som kjøper Dråpe blir produktet personlig:

– Det går an å legge inn spesialbestillinger hos oss. Vi har folk som har kommet hit med flasker som har betydd noe, som vinflasker de har åpnet på bryllupsdagen sin, eller den første flasken champagne de delte med kjæresten sin, forteller arbeidsleder Andersen.

Selv foretrekker Lie og arbeidskamerat Bjørn Nyrud å arbeide med champagneflasker, som har en god tykkelse på glasset. Men de liker også spritflasker, fordi de ofte kommer i andre farger og fasonger og er morsomme å jobbe med.

Blir stadig mer populært

Ett år etter oppstart har de blitt rutinerte på hele prosessen. Sammen med Sætre har de vært med helt fra den første, spede begynnelsen.

– Denne gjengen har utviklet produktet fra starten. Da jeg kom hit var det bare en høvelbenk her. De har fått til utrolig mye siden det, skryter Andersen som kom inn noen måneder ut i prosjektet.

Han legger ikke skjul på at han er stolt av det de har fått til:

Når man tenker seg hva disse
her har vært gjennom… Men de
kommer på jobb. Hver eneste dag.Arild Andersen, arbeidsleder

– Arbeidsmoralen deres er imponerende. Når man tenker seg hva disse her har vært gjennom… Men de kommer på jobb. Hver eneste dag. De står på.

Med perfeksjonering av prosessen har arbeidsdagene også blitt enklere. Det hjalp da de fant ut at de kunne bruke stålull som skrubb. Et lignende underverk gjorde ny slipemaskin for snikende senebetennelser.

Ny slipemaskin og sag har også gjort at de har mangedoblet produksjonen.

– Da vi først fikk en bestilling fra på over 1.000 flasker, som skulle være ferdig til jul, klarte jeg ikke å se for meg at vi skulle rekke det. Men så fikk vi den nye sagen! Det har vært en skikkelig opptur, stråler Lie.

– Det er ikke lenge siden vi produserte åtte til ti flasker dagen. Nå er vi oppe i 60 til 70 flasker, supplerer arbeidsleder Andersen.

Drømmer om å lage flere produkter

Han forteller at de har fått låne en maskin gratis av dem de leier produksjonslokalene av.

– Jeg kan ikke få skrytt nok av dem, sier han.

Ikke bare får de låne produksjonsutstyr til en verdi av flere tusen. De får også leie billig. Snart flytter de også inn i større, nyoppussede produksjonslokaler samme sted. Med fem personer og flere bråkete maskiner blir det godt å få mer enn tolv kvadrat å boltre seg på.

Vi håper at det kan bli flere
produkter vi kan lage ut av flaskene.Bjørn Nyrud, Dråpe-gründer

Her blir også eget pauserom, der de ansatte kan få spise frokost og lunsj. I tillegg kan Engleverkstedet, som Kirkens Bymisjon allerede driver, få flytte inn.

Andersen og arbeidsgjengen har også en drøm om å utvide Dråpe-virksomheten. Gjerne med flere ansatte. Og kanskje flere produkter.

– Det er jo kreativiteten som har fått oss hit, påpeker Nyrud.

– Så vi håper jo at vi det kan bli flere produkter vi kan lage ut av flaskene, sier han, og forteller at de drodler om alt fra lysestaker til utebelysning med LED-lys.

Et rimelig designprodukt

Mange av produktene som Kirkens Bymisjon selger gjennom arbeidstiltakene sine, produseres flere steder i landet. Dråpe er unik for Haugesund.

De ansatte er veldig stolte av å ha fått til dette – og at de kan tilby designproduktet såpass billig.

– Dråpe koster 250 kroner. Med tanke på den omfattende arbeidsprosessen, er det veldig rimelig, sier Bjørn Nyrud.

I likhet med kollegaene får Nyrud en symbolsk betaling for hver dag han er på jobb. Det er noen kroner mer enn de får om de plukker søppel med I Jobb.

Og de går ikke akkurat i overskudd, forteller leder i I Jobb Haugesund Mercedes Aarvik.

– Men det er heller ikke målet, understreker hun.

Å bygge mestringsfølelse kommer først.

– Selvsagt ønsker vi at flere skal bli rusfrie. Og noen av dem som er med har blitt det. Men vi kan ikke tvinge noen, så det viktigste her er at de har det bra, liker det de gjør og lærer noe. Det at de kan kjenne «Yes, jeg klarte dette». Da kan de også vise andre at «klarer jeg, så klarer du», sier prosjektlederen, som stadig tar seg i å bli imponert over dem hun møter.

– Vi har hatt folk som har vært langt nede, eller alvorlig psykisk syke, der andre har tenkt om dem: «de klarer ingenting». Men alle har potensiale. Vi har erfart at alle kan gjøre noe, selv de aller, aller dårligste rusavhengige.

På rett plass

Vi har erfart at alle kan gjøre noe,
selv de aller, aller dårligste rusavhengige.Mercedes Aarvik, prosjektleder

De som kjøper Dråpe, enten de bestiller dem i nettbutikk eller får de i julegave av sjefen, kan bare ane hva de som har produsert dem har vært gjennom av levd liv. Men kortet i «flaskeposten» de får fra en de aldri vil møte, vitner i det minste om at livet er bedre nå.

Ann Elin Martinussen, senterleder ved Amanda storsenter i Haugesund, får glimt av litt mer, en høstdag regnet pøser ned i vestlandsbyen og hun er på besøk i Kirkens Bymisjons lokaler.

Senteret Martinussen driver har en avtale om søppelplukking med Kirkens Bymisjon, der deltakere fra I Jobb bidrar til å holde områdene utenfor senteret ryddig. Nå møter hun tilfeldigvis på Dråpe-gründer Rune Lie mens hun er innom.

– Veldig stilig design på flasken og esken! sier senterlederen spontant når hun får se Dråpe.

Hun blir glad og overrasket når hun hører hun kan få med seg en.

– Denne ser jeg for meg som vase på salongbordet. Med et par grønne blader i. Den skal få hedersplassen! forteller hun Lie.

De blir sittende litt og skravle om hvor fint det er å ha en jobb, før hun går.

– Det er jo nettopp det som er så flott, at vi alle har glede av å gjøre noe, nikker hun etter å ha hørt Lie fortelle om arbeidsdagen sin.

– Ja, jeg er ikke skapt for å ikke gjøre noe, jeg, kontrer Lie.

De to kjenner hverandre litt fra før, siden Lie har plukket søppel utenfor storsenteret før. I tillegg har han gjennom I Jobb vært hjemme hos Martinussen og ryddet og kjørt bort søppel.

– Er du noe rundt senteret og jobber nå da? spør Martinussen Lie før hun går ut døra.

– Ikke nå lenger, svarer Lie.

– Nei, nå er jeg akkurat der jeg vil være.