Basert på språkanalyser, er det bred enighet om at gruppene vi i Norge betegner som romer og romani/tatere har sin opprinnelse fra India og grupper som utvandre derfra på 900-1000-tallet. Enkelte forskere mener utvandringen skjedde som følge av kasterelatert undertrykkelse, mens andre hevder det må sees i sammenheng med krigføring i området. Til tross for at språkforskningen peker mot India, mener mange forskere at romer bør forstås som et europeisk folk. Dette fordi de først er i Europa ble definert som en egen folkegruppe.

Slaver i over 500 år

Forskerne refererer gjerne til gruppa som kom til Norge på 1800-tallet som vlach-romer. Dette basert på at deres romanes-dialekt ble utviklet i Valakia, mellom Sør-Karpatene og Donau og området som i dag tilhører Romania.  De første romene kom trolig til Valakia på 1300-tallet og vi vet, ut ifra historiske kilder at de ble holdt som slaver eller levde under slavelignende forhold i dette områdetover 500 år.

Fra 1300-tallet frem til opphevelsen av slaveriet var alle romer i utgangspunktet Statens eiendom og de ble ofte solgt videre til adelen eller klostre som arbeidskraft. De som ikke havnet på slavemarkedene, fikk beholde sin nomadiske livsstil og fikk tillatelse til å praktisere som håndverkere så lenge de betalte et gebyr til staten. Rutene som slaver fikk lov til å ferdes ble strengt kontrollert av myndighetene. For å beholde kontrollen over dem ble de delt inn i grupper underlagt en «bulibasa», som også selv var rom.

Slaveriet oppheves

Ved midten av 1800-tallet begynte økonomiske og sosiale endringer å påvirke fyrstedømmene i Europa og i 1855 stemte den moldaviske forsamlingen seg for å avskaffe slaveriet innenfor fyrstedømmet. Wallachian Assembly gjorde det samme året etter, men det skulle ta nesten ti år til før fullstendig juridisk frihet var en realitet. I 1864 anslås at opp mot 600 000 slaver ble frigjort. Mange av disse valgte å forlate Romania og vandret videre til Nord- og Vest-Europa. Noen av dem kom til Norge.

Innreise til Norge

I 1860 ble det vedtatt en lov i Norge om “afskaffelse af det tvigne Pasvæsen med videre” som gjorde det mulig for romer å reise fritt inn i landet. På tidlig 1900-tallet skilte ikke romer seg i så stor grad fra andre reisende folk, som for eksempel taterne eller romani som allerede hadde opphold seg i landet i over 200 år. Romenes økonomiske aktiviteter og sosiale organisering var tilpasset en omreisende tilværelse, og vi kjenner til at de i likhet med andre reisende blant annet var hestehandlere og håndverkere, for eksempel kjeleflikkere. Romer skilte seg imidlertid ut ved å være katolikker, og de oppsøkte katolske menigheter for å få barna sine døpt og ekteskap godkjent av kirken. Det finnes derfor skriftlige spor etter dem i kirkebøkene fra denne tiden (Ada Engebrigtsen).